| id |
b81e708d-79c0-4be6-9009-a09ddad87b63 |
| date_updated |
2025-10-31 12:04:51.748000
|
| title_en |
Magdalenefjorden - Norskøyane, outer waters
|
| title_no |
Magdalenefjorden - Norskøyane, ytre farvann
|
| description_en |
<p>The area between Sørgattet and Norskøyane is known as «NW corner» in the vernacular, and it is a fact that it is the only part of <a href="586988" target="_blank" rel="noopener">Svalbard</a> that can be regarded as an archipelago.</p>
<p>Vessels on the way northwards and are too large to use Sørgattet, must round «The NW Corner» at a good distance. With <em>the most westerly summit of Nissenfjella</em> (south of Femtebreen)<em> touching the outermost point on Hoelhalvøya</em>, vessels are clear west of Magdalenebåen, 6 m, and the 9 m underwater rock west of Harpunodden on Danskøya. Another line to keep clear west of the same 9 m underwater rocks is <em>Astrupneset visible outside the point near Bikuben</em> (west side of Amsterdamøya).</p>
<p>The water is shallow along the west side of Danskøya up to 0.5 NM from the shore. The two rocks awash, Lyngaassteinane, 1.2 NM west of Haråunodden, can also be passed on the inner side by keeping relatively close up to the rocks awash.</p>
<p>Kobbefjorden, on the west side of Danskøya, is about 2 NM long and 1 NM wide outermost. Vessels should preferably enter the fjord along the north shore, as there are two underwater rocks midway off the mouth of the fjord, and it is also foul off the southern ness in the fjord mouth. The little, low islet of Postholmen lies within the fjord.</p>
<p>Innermost in Kobbefjorden there is a deep basin with 20-28 m depth, but vessels must pass a 4 m deep reef before entering.</p>
<p>The 20 m contour lies close into Ytterholmane, west of Amsterdamøya, and vessels can keep close to the islets when passing on the west side. There is a least depth of 12 m in the middle of the channel between the islets and Amsterdamøya.</p>
<p>From the north point of Amsterdamøya, Hakluytodden, a moraine ridge runs in a large arc northwards and then southeastwards in towards Fuglesongen island. The depths vary, but are largely less than 30-40 m, and with the shallowest part of 12 m laying 278° - 3.5 NM from the north point of Fuglesongen. There is a 7 m underwater rock about 8 cables north-northwest of the north point of Fuglesongen.</p>
<p>The islet Risen (79° 53.0' N 11° 29.0' E) is located about 1 NM north of Klovningen, with Kobbskjera 2 NM further northeast. Shoal ridges extends from both Risen and Kobbskjera towards Klovningen and Ytre Norskøya</p>
|
| description_no |
<p>Området mellom Sørgattet og Norskøyane blir til daglig kalt «NW-hjørnet», og det er faktisk den eneste delen av <a href="586988" target="_blank" rel="noopener">Svalbard</a> hvor man har noe som kan betraktes som skjærgård.</p>
<p>Fartøyer som er på vei N-over, og som er for store til å gå Sørgattet, må runde «NW-hjørnet» i god avstand. Med <em>W- ligste høyde</em> <em>av Nissenfjella</em> (S for Femtebreen)<em> til ytterste odden på Hoelhalvøya</em> går man klar W om Magdalenebåen, 6 m, samt 9 m grunnene W av Harpunodden på Danskøya. Et annet med for å gå klar W av de samme 9 m grunnene er <em>Astrupneset synlig utenfor odden ved Bikuben</em> (Amsterdamøya W-side).</p>
<p>Langs W-siden av Danskøya er det grunt farvann inntil 0.5 n mil av land. To skvalpeskjær, Lyngaassteinane, 1.2 n mil W av Harpunodden kan også passeres på innsiden, idet man holder relativt nær opp til skvalpeskjærene.</p>
<p>Kobbefjorden på W-siden av Danskøya er ca. 2 n mil lang og 1 n mil bred ytterst. Det bør fortrinnsvis søkes inn i fjorden langs nordre land, da det ligger to 5 m grunner midt utenfor fjordmunningen og det er også urent utenfor søndre neset i fjordmunningen. Inne i fjorden ligger en liten lav holme, Postholmen.</p>
<p>Innerst i Kobbefjorden kommer man til et dypt basseng med 20 - 28 m dybde, men man må passere et 4 m dypt rev for å komme inn.</p>
<p>20 m kurven går nær inntil Ytterholmane, W for Amsterdamøya, og man kan holde nær holmene ved passering på W-siden. Mellom holmene og Amsterdamøya vil man midt i løpet ha en minste dybde på 12 m.</p>
<p>Fra N-spissen av Amsterdamøya, Hakluytodden, går det en morenerygg i en stor bue N-over og videre SE-over inn mot øya Fuglesongen. Dybdene varierer, men holder seg stort sett under 30-40m, og med grunneste topp 10.4 m som ligger i 278° - 3.5 n mil fra N-spissen av Fuglesongen.</p>
<p>Ca. 1 n mil N av Klovningen ligger holmen Risen, (79° 53,0’ N, 11° 29,0’ E) med Kobbskjera 2 n mil NE av denne igjen. Fra både Risen og Kobbskjera strekker det seg grunnrygger inn mot henholdsvis Klovningen og Ytre Norskøya.</p>
|
| caution_en |
<h3>Survey data</h3>
<p>Surveys are incomplete in the area. Soundings within unsurveyed areas and those compiled from incomplete older surveys are unreliable and do not fully exclude undiscovered shoals. Navigation within these waters should be avoided whenever possible. Attention should be paid to the Source Diagram.</p>
<h3>Shallow areas near shoreline</h3>
<p>Close to the shore, there can be unsurveyed areas or areas of poor data quality. Due to the chart's scale such areas are not always visible on nautical Charts. Navigation in these waters must be exercised with extreme caution.</p>
<h3>Front of glaciers</h3>
<p>Limits of glaciers are subject to frequent change. In front of glaciers going into the sea, there are major variations from year to year, and depths are uncertain. Such areas must be considered as unsurveyed. Such conditions must be taken into account when navigating in these waters and caution exercised.</p>
|
| caution_no |
<h3>Sjømålingsdata</h3>
<p>Området er ikke fullstendig oppmålt. Dybder innenfor ikke sjømålte områder og områder basert på eldre, ufullstendige målinger er upålitelige, og utelukker ikke muligheten for uoppdagede grunner. Navigasjon i disse farvannene bør unngås så langt det lar seg gjøre. Det må vises særlig oppmerksomhet til karets kildediagram (Source Diagram).</p>
<h3>Grunne områder nær land</h3>
<p>Nær kystlinjen kan det forekomme ikke sjømålte områder eller områder med dårlig datakvalitet. På grunn av sjøkartets målestokk er slike områder ikke alltid synlige. Navigasjon i disse farvannene må utøves med ekstrem forsiktighet.</p>
<h3>Foran isbreer</h3>
<p>Isbreers utbredelse endres hyppig. Foran breer som munner ut i sjøen forekommer store variasjoner fra år til år, og dybdeforholdene er usikre. Slike områder må betraktes som ikke sjømålte. Disse forholdene må tas i betraktning ved navigasjon, og forsiktighet må utvises.</p>
|
| Links |
|
