The fairway between Rørøya and Sæbuøya is only 2.5 meters deep at its shallowest point.
", "description_no":"Seilingsleden mellom Rørøya og Sæbuøya er bare 2,5 m dypt på det grunneste.
", "caution_en":"It is narrow and somewhat hazardous, requiring a lookout on the bow, even though it is well marked. Submarine cable and overhead power lines!
", "caution_no":"Det er trangt og noe urent og krever mann på baugen, selv om det er godt oppmerket. Sjøkabel og luftspenn!
" }, "id":"0097c285-2b12-429d-afb1-d8bb45bbaf6e", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 8.27285, 63.50376 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"017efe83-7d72-42bd-bb55-20140c345795", "date_updated":"2025-11-14T07:55:40.532000", "title_en":"Knottin", "title_no":"Knottin", "description_en":"To reach Knottin from the fairway east of Kvernøya , you can pass between Grønholmen and Kinnholman or between Dragskjæra and Havsteinhauken.
", "description_no":"Inn til Knottin fra leia E for Kvernøya kan man gå mellom Grønholmen og Kinnholman eller mellom Dragskjæra og Havsteinhauken.
", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"017efe83-7d72-42bd-bb55-20140c345795", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.93686, 64.51429 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"0190cdf9-f66d-49dc-8d74-2d7340c925a9", "date_updated":"2025-11-19T06:30:22.195000", "title_en":"Bangsundstraumen", "title_no":"Bangsundstraumen", "description_en":"Through Bangsundstraumen you reach the coastal settlement of Bangsund. Larger vessels can navigate the passage between Brannøya and Kjeøya or south of Kjeøya, while smaller vessels can pass between Brannøya and the mainland.
\nThere is a good anchorage for both larger and smaller vessels in the bay outside Bangsund, with depths of 10–19 meters, muddy bottom, and mooring bolts on the eastern and northern shores.
", "description_no":"Gjennom Bangsundstraumen kommer man inn til strandstedet Bangsund. Større fartøyer kan gå løpet mellom Brannøya og Kjeøya eller S om Kjeøya, mindre fartøyer kan gå mellom Brannøya og fastlandet.
\nGod ankerplass for så vel større som mindre fartøyer i bukta utenfor Bangsund, dybde 10–19 m, sølebunn, fortøyningsbolter i østre og nordre land.
", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"0190cdf9-f66d-49dc-8d74-2d7340c925a9", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 11.36073, 64.41251 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"01a2f3db-0fd1-4bbe-a37a-b56fbafe1831", "date_updated":"2025-08-08T06:24:02.759000", "title_en":"Bustlisundet", "title_no":"Bustlisundet", "description_en":"On the north side of Åstfjorden, the approximately 3 nautical mile long Bustlisundet extends northwestward. The sound is fairly clear but sees little traffic. There is a farm and some cabins on the east side of Bustlistraumen, a few farms near Libogen, and some cabins from Hysneset to Osaneset. The terrain is hilly with some forested areas.
", "description_no":"På N-siden av Åstfjorden skjærer det ca 3 nautiske mil lange Bustlisundet seg inn NW-over. Sundet er ganske rent, men lite trafikkert. Det er et gardsbruk og noen hytter på E-siden av Bustlistraumen, noen gardsbruk ved Libogen og noen hytter fra Hysneset til Osaneset. Terrenget er kupert med endel skog.
", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"01a2f3db-0fd1-4bbe-a37a-b56fbafe1831", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 9.29275, 63.48153 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"01e53357-c9e2-4b0b-9aef-8d169923763f", "date_updated":"2025-10-09T08:03:45.686000", "title_en":"Asenleia", "title_no":"Asenleia", "description_en":"From the inner fairway at Kråktaren light, the route is directed northward between Tristeinen and Gjæsinga, and into Asenleia, which runs between Melsteinen and Asen and is called Melsteinleia in that section. It continues between the Hosnaøyan islands and Linesøya, as well as Stokkøya.
", "description_no":"Fra indre lei ved Kråktaren lykt styres N over mellom Tristeinen og Gjæsinga og opp i Asenleia, som går mellom Melsteinen og Asen og kalles der Melsteinleia, og videre mellom Hosnaøyan og Linesøya samt Stokkøya.
", "caution_en":"The current in Asenleia is irregular and depends on the wind.
", "caution_no":"Strømmen i Asenleia er uregelmessig og avhengig av vinden.
" }, "id":"01e53357-c9e2-4b0b-9aef-8d169923763f", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 9.64358, 63.88136 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"0403e4f3-8b32-44d5-bdf1-1b3b197a2fe0", "date_updated":"2025-06-12T11:35:29.266000", "title_en":"R\u00f8dvenfjorden", "title_no":"R\u00f8dvenfjorden", "description_en":"Rødvenfjorden extends about 4 nautical miles southward into the country from Åfarnes. There is considerable settlement on both sides of the fjord, with forested hills and mountains in the background. The fjord is relatively clear; the shoals that may pose a danger to navigation are marked.
", "description_no":"Rødvenfjorden, skjærer seg fra Åfarnes ca 4 nautiske mil S-over inn i landet. Det er atskillig bebyggelse på begge sider av fjorden med skogkledde fjell og åser i bakgrunnen. Fjorden er forholdsvis ren; de grunnene som kan være farlige for seilasen er oppmerket.
", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"0403e4f3-8b32-44d5-bdf1-1b3b197a2fe0", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 7.50897, 62.62095 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"05abaadc-8696-4600-933c-9742e59c1361", "date_updated":"2025-07-01T10:11:54.617000", "title_en":"Vevangstraumen", "title_no":"Vevangstraumen", "description_en":"It is also possible to navigate through Vevangstraumen between Straumsholmen and the mainland. At Kalvskjæret, outside the entrance, there is a black beacon. The strait is well marked for both day and night navigation. It is narrow but relatively straight. A bridge crosses the strait with a vertical clearance of 10 meters.
", "description_no":"Man kan også gå Vevangstraumen mellom Straumsholmen og fastlandet. På Kalvskjæret utenfor innløpet svart varde. Sundet er godt oppmerket både for dag- og nattseilas. Sundet er trangt, men forholdsvis rett. Bru med friseilingshøyde 10 m.
\nValsfjorden is a short and clear fjord that cuts in between Valsholman and Rundklumpen.
", "description_no":"Valsfjorden er en kort og ren fjord, som skjærer seg inn mellom Valsholman og Rundklumpen.
", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"06148b1a-22dd-4dbc-84b0-2a958f1003d6", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 9.63699, 63.80957 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"076e33fe-e2ee-47e8-a1c4-7c52cf5123b9", "date_updated":"2025-08-08T09:03:45.930000", "title_en":"Buvika", "title_no":"Buvika", "description_en":"A narrow dredged channel leads to Norgesmøllene in Buvika, with a minimum depth of 7.4 meters. The entrance to the channel is marked with red and green stakes. Two leading lights indicate the approach into the channel. The leading lights are positioned above the western part of the main quay.
", "description_no":"Inn til Norgesmøllene i Buvika fører en smal mudret renne, minste dybde 7,4 m. Innløpet til rennen er merket med rød
og grønne staker. To overettlykter viser innseilingen i rennen. Overettlyktene står over vestre delen av hovedkaia.
There is an inshore fairway from Åstøya (Vikan) along the east side of Smøla up to Steinsøysundet. The fairway is narrow and winding. There are several good anchorages for smaller vessels along the stretch from Arnøya to Steinsøysundet.
", "description_no":"Det går innaskjærslei fra Åstøya (Vikan) langs E-siden av Smøla opp til Steinsøysundet. Leia er trang og kronglete. Det er flere gode ankerplasser for mindre fartøyer på strekningen Arnøya–Steinsøysundet.
", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"07ea4c9d-81c1-4139-ad44-e9f455d68643", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 8.2143, 63.37394 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"08209a4e-c0ff-4db6-abef-8e72b7e069d0", "date_updated":"2025-07-01T11:21:44.952000", "title_en":"Freifjorden", "title_no":"Freifjorden", "description_en":"Freifjorden is the continuation of Kvernesfjorden toward the northeast and runs between Frei on the northwest side and Bergsøya, Aspøya, and the mainland on the southeast side, leading to Talgsjøen and Årsundfjorden.
\nThe waters off Bergsøya are somewhat hazardous; otherwise, the fjord is fairly clear and should not pose significant difficulties for navigation, as the shoals that may be dangerous to shipping are marked.
", "description_no":"Freifjorden er fortsettelsen av Kvernesfjorden mot NE og fører mellom Frei på NW-siden og Bergsøya, Aspøya og fastlandet på SE-siden til Talgsjøen og Årsundfjorden.
\nFarvannet ut for Bergsøya er noe urent; ellers er fjorden temmelig ren og skulle ikke by på særlige vanskeligheter for navigeringen, da de grunnene som kan være farlige for skipsfarten, er oppmerket.
\nFjærangen is a relatively remote fjord arm that cuts southeastward on the southern side of the Foldafjorden. The shores are largely forested, and the settlement is sparse, consisting of only a few farms. The fjord is usually ice-covered in winter.
\nA bridge has been built across the fjord’s inlet. The clearance north of Garsøya is 12 meters, while south of the same island the clearance is 6 meters!
", "description_no":"Fjærangen er en relativt øde fjordarm som skjærer seg inn SE-over på S-siden av Foldafjorden. Det er mye skog langs strendene, bebyggelsen er sparsom og består av noen få gardsbruk. Fjorden er vanligvis islagt om vinteren.
\nDet er bygd bru over innløpet til fjorden. Fri seilingshøyden N for Garsøya 12 m, mens det S for samme øya er 6 m fri seilingshøyde!
", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"08a6e3dd-76b2-4f97-b203-033dd35af894", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 11.59264, 64.75392 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"0908ae23-e316-443d-9c00-ad76956ec7da", "date_updated":"2025-08-08T06:59:19.458000", "title_en":"Innerr\u00e5kv\u00e5gen", "title_no":"Innerr\u00e5kv\u00e5gen", "description_en":"In Innerråkvågen, there is no quay, but many boathouses. Small vessels can find good anchorage in the bay, at depths of 13–28 meters, with a sandy and clay bottom, and mooring bolts available. When sailing into the harbor, vessels must keep well clear of the wide shoal west of the Hardbakneset light.
", "description_no":"I Innerråkvågen er ingen kai, mange sjøbuer. Småfartøyer finner god ankerplass i vågen, dybde 13–28 m, sand- og leirbunn, fortøyningsbolter. Under seilasen inn til havna må en holde godt klar den vide grunnen W for Hardbakneset lykt.
", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"0908ae23-e316-443d-9c00-ad76956ec7da", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.09455, 63.77274 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"098ebfdd-67ba-4036-b415-fa27cfaddeab", "date_updated":"2025-07-01T10:07:00.556000", "title_en":"Storseisundet", "title_no":"Storseisundet", "description_en":"The main fairway passes through Storseisundet and east of the Flatskjæret light. A bridge spans the strait with a vertical clearance of 23 meters.
\nHovedleia går gjennom Storseisundet og E om Flatskjæret lykt. Bru med fri seilingshøyde 23 m.
\nGriphølen is the body of water between Grip and Inngripan to the south, and the Smøla skerries to the north, leading into the Kristiansundsleia (Channel), or Ytrefjorden as the eastern part of the channel is called. The landmark for the approach is Grip fyr (Lighthouse). The leading mark for the entrance is Sinnsetten (Tustna) in Austre Tussen. Larger vessels must use this channel when approaching from the sea.
", "description_no":"Griphølen er det farvannet som mellom Grip og Inngripan på S-siden og Smøla-skjærene på N-siden fører inn i Kristiansundsleia eller på Ytrefjorden som den E-lige delen av leia kalles. Kjenningsmerke for innseilingen er Grip fyr. Innseilingsmed er Sinnsetten (Tustna) i Austre Tussen. Større fartøyer må bruke denne leia under innseilingen fra havet.
", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"09be11c8-5967-4273-9609-bad889afc0f1", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 7.68292, 63.23681 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"0bfeed2c-340f-4fd3-94e8-5f4935082860", "date_updated":"2026-01-19T07:02:21.139000", "title_en":"Tjeldsundet", "title_no":"Tjeldsundet", "description_en":"Along the coast on both sides of Tjeldsundet, south of Ballstadstraumen, one sees bare mountain peaks rising above forested slopes down toward the sea. On the eastern side, where vegetation consists of bushes and grasslands, there is a relatively gentle shoreline belt with some cultivated land and scattered settlements. From Ballstadstraumen and northwards, the terrain features forested hills and, in some places, cultivated fields. The islets and headlands are low. The strait is fairly densely populated on both sides.
\nFrom Lødingen, steer northward in the middle of the strait with a course aimed at the western slope of Kongsviktinden, or close to the eastern edge of Forskoltneset. The stern bearing should lie midway between Hammarøyfjellet and Titlhornet. You will then be within the white sector of the Nordstrandskjær light. Continuing through the strait, which is well marked for both day and night navigation, follow the white sectors of the following lights: Stakksvollholmen, Steinsvikflua, Kalvøya (leading lights) for the southern channel or Nordøygrunnen for the northern, Hol–Fjelldalsholman, Storbåen, Langkvitneset, and Grasholmen. The narrowest part of the strait is between Holsflua and Ramstadgrunnen, where the depth is 11 m. The Hol leading lights at Gyltnes guide vessels through this passage, which is also marked with beacons.
", "description_no":"Langs kysten på begge sidene av Tjeldsundet S for Ballstadstraumen ser man nakne fjelltopper over skogkledde lier mot sjøen. På E\u2011siden, hvor vegetasjonen består av busker og grassletter, er det langs stranden et forholdsvis slakt belte med en del dyrket jord og spredt bebyggelse. Fra Ballstadstraumen og N\u2011over er det skogkledde åser, enkelte steder dyrket mark. Holmer og nes er lave. Det er ganske tett bebyggelse på begge sidene av sundet. I Tjeldsundet er det en livlig gjennomgangstrafikk av både små og store fartøyer.
\nFra Lødingen holdes N\u2011over midt i sundet med kurs rett på vestre skråningen av Kongsviktinden eller tett i E\u2011kanten av Forskoltneset. Akterstevning er midt mellom Hammarøyfjellet og Titlhornet. Man står da i hvit sektor av Nordstrandskjær lykt. Videre gjennom sundet, som er godt oppmerket både for dag\u2011 og nattseilas, styres i hvite sektorer av følgende lykter: Stakksvollholmen, Steinsvikflua, Kalvøya (overettlykter) for søndre løp eller Nordøygrunnen for nordre, Hol–Fjelldalsholman, Storbåen, Langkvitneset og Grasholmen. Det trangeste løpet i sundet er mellom Holsflua og Ramstadgrunnen, hvor det er 11 m dypt. Hol overettlykter på Gyltnes leder gjennom dette løpet, som også er merket med staker.
\nDet er store tidevannsforskjeller mellom sør- og nordsiden av Lofoten.
Tidsforskjellen mellom Vestfjorden og Vågsfjorden er bare ca 20 minutter, men tidevannshøyden i Vågsfjorden er ca 75% av tidevannshøyden i Vestfjorden. Denne nivåforskjellen er opphavet til den sterke tidevannsstrømmen i Tjeldsundet. Strømmen er sterkest mot N omkring høyvann og sterkest mot sør omkring lavvann og snur omtrent midt mellom høy- og lavvann, først S i sundet.
I Tjeldsundet følger vinden stort sett sundets retning, men er ofte ujevn og upålitelig. Vind som ellers setter S\u2011over sundet, vil i den W\u2011lige delen av Sandtorgstraumen stilne av og kaste rundt. Sønnavinden er gjerne den mest sjenerende. I S\u2011lig uvær er ankerplassene ved Ulvika, Årbogen og Evenskjer utrygge.
", "caution_en":"A little northeast of Nordøygrunnen light lies a 9.7 m shoal. The shoal is small in extent and can be passed safely on the eastern side. It is also possible to navigate north of Holsflua, a commonly used route. In this channel there is a 7.2 m shoal.
\nLitt NE av Nordøygrunnen lykt ligger det en 9,7 m grunne. Grunnen har liten utstrekning og kan forholdsvis trykt passeres på E-siden. Man kan også gå N om Holsflua, et løp som er mye brukt. I løpet ligger en 7,2 m grunne.
\nStrømmen går i bakevje ved Sandtorgholmen og kan bli ganske sterk.
" }, "id":"0bfeed2c-340f-4fd3-94e8-5f4935082860", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 16.408362800308527, 68.55828674588982 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"0d010e3c-0e4b-4ace-b32a-74b5d5f4cff3", "date_updated":"2025-10-10T10:53:16.322000", "title_en":"Bakkb\u00e5leia", "title_no":"Bakkb\u00e5leia", "description_en":"Bakkbåleia is not easy to navigate for those unfamiliar with the area, but it is better than Kleppholmleia.
", "description_no":"Bakkbåleia er ikke lett å ta seg inn i for ukjente, men er bedre enn Kleppholmleia.
", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"0d010e3c-0e4b-4ace-b32a-74b5d5f4cff3", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.17942, 64.32725 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"0d29e4da-0112-4e01-88ed-59d1fc25eac1", "date_updated":"2025-12-16T08:27:01.127000", "title_en":"Hells\u00f8ystraumen", "title_no":"Hells\u00f8ystraumen", "description_en":"Sundet mellom Hellsøya og østre land og videre E og S om Hellsøybåen, jernstang, og inn sundet mellom Hellsøya og Kuøya – Hellsøystraumen – er enklere, men her er fri seilingshøyden kun 10 m under brua mellom Hellsøya og Kuøya.
", "caution_en":"The current is very strong everywhere. The waters are only suitable for smaller vessels.
", "caution_no":"Strømmen er overalt meget stri. Farvannet er bare egnet for mindre fartøyer.
" }, "id":"0d29e4da-0112-4e01-88ed-59d1fc25eac1", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 11.50376, 64.5613 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"0db3d161-e1a2-41d1-b475-617aede13d53", "date_updated":"2026-02-06T07:13:56.658000", "title_en":"Approaches to Horsv\u00e6r", "title_no":"Innseilinger til Horsv\u00e6r", "description_en":"Approaches to Horsvær:
\nFrom Torgfjorden (from the east): A marked fairway leads out between Kvitingan and Sandværet. Note the shoal Fjordmanntarskolten, 4.8\u202fm, lying just outside the white sector of Lyran light. North of Storskitenskora, marked by a black cairn, steer toward the highest point of Storandholmen. The approaches described below are only suitable for those with local knowledge.
\nSørleia (from the west): By keeping the houses at Sørhorsvær lined up with Trollskardet (the saddle) on Mardalsfjellet, you are led into Sørleia, south of Svartoksen. This fairway does not break; it passes south of Hakkataren (2–5\u202fm), Mardalstaren (1\u202fm), and the drying Skålviksluan.
\nNordbåleia (from the northwest): This route can only be used in calm conditions. It leads between Indre Nordbåskoltan (5–7\u202fm) and Ytrenordbåen and Indrenordbåen (drying), continuing south of Saltaren (2–3\u202fm) and Skattholsluan (3–5\u202fm).
\nRyggfalleia (from the northwest): This fairway runs between Ryggfallan and Skutfallet, and is the only approach that can be used in all weather conditions.
", "description_no":"Innseilinger til Horsvær:
\nFra Torgfjorden (fra E) fører en oppmerket lei ut mellom Kvitingan og Sandværet. Vær oppmerksom på Fjordmanntarskolten, 4.8 m, som ligger like utenfor av hvit sektor av Lyran lykt. Fra N av Storskitenskora, svart varde, styres på høyeste Storandholmen. Innseilingene under er bare brukbare for lokalkjente.
\nSørleia (fra W). Medet husene på Sørhorsvær i Trollskardet (salen) på Mardalsfjellet, fører inn i Sørleia, S om Svartoksen. Denne leia bryter ikke, den går S om Hakkataren, 2–5 m, Mardalstaren, 1 m, og de tørre Skålviksluan.
\nNordbåleia (fra NW) kan bare brukes i maksvær. Den går mellom Indre Nordbåskoltan, 5–7m, og Ytrenordbåen og Indrenordbåen (tørre), videre S om Saltaren, 2–3 m, og Skattholsluan, 3–5 m.
\nRyggfalleia (fra NW) mellom Ryggfallan og Skutfallet er den eneste innseiling som kan brukes under alle værforhold.
", "caution_en":"Current conditions
\nThe current west of Horsvær and Kversteinen is very strong and partly irregular. It most often sets to the northeast at high water and to the southwest at low water. The north\u2011setting stream is always the strongest. In the waters inside the shoals, the current sets somewhat more easterly at high water and more westerly at low water.
", "caution_no":"Strømforhold
\nStrømmen W av Horsvær og Kversteinen er meget sterk og til dels uregelmessig. Den setter oftest NE-over ved høyvann og SW-over ved lavvann. N-gående strøm er alltid sterkest. I farvannet innenfor grunnene setter strømmen noe mer E-lig ved høyvann og W-lig ved lavvann.
" }, "id":"0db3d161-e1a2-41d1-b475-617aede13d53", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 11.597084378083395, 65.31642896044775 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"0e093c29-2ae1-438d-93b6-7a6814ee2605", "date_updated":"2026-02-02T08:42:37.779000", "title_en":"Ramnholmr\u00e5sa", "title_no":"Ramnholmr\u00e5sa", "description_en":"The fairway west of Lauvøya is called Ramnholmråsa. It runs out through Kvalpsundet, which has a bridge and an overhead cable with a vertical clearance of 10\u202fm, and continues out through Flerengsveet. Kvalpsundet is marked and has a minimum charted depth of 4m.
", "description_no":"Ramnholmråsa heter leia W om Lauvøya. Den går ut Kvalpsundet, med bro og luftspenn med vertikal klaring 10 m, og fortsetter ut Flerengsveet. Kvalpsundet er oppmerket og har minste dybde på 4m.
", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"0e093c29-2ae1-438d-93b6-7a6814ee2605", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 11.26315796756819, 64.942286085163 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"100a21fe-6d29-4e20-850e-4e3141d413f1", "date_updated":"2025-10-27T09:55:21.203000", "title_en":"Lista\u2013J\u00e6ren's Reef", "title_no":"Lista\u2013J\u00e6rens Rev", "description_en":"Outside Lista fyr (lighthouse) and the lowland of Listalandet, the seabed is shallow with large boulders, so one should stay 2-4 cables away from the shore. North of Hammaren, the coastline becomes steeper and the seabed descends rapidly. One is considered to be at a suitable distance from Lista when the top of the lighthouse goes below the edge of the hillside inland.
\nThe mountains extend to the coastline along this section. An exception is Lista and Jæren with their flat beaches, where the mountains recede to 10-15 km from the coast. For the most part, the coast lacks any protective archipelago.
\nViewed from the sea, the land between Lista and Eigerøya appears hilly and gray, with a slight reddish tone along the beaches. The high inland terrain with its various peaks becomes dominant. Seen from the sea, Eigerøya is relatively low and hilly, blending into the inland terrain. The sandy beach west of Øksneset inside Lundarviga is easily recognizable.
\nFrom Sirevåg and northwards to the mountains near Vigdelsvika, 5-6 nautical miles south of Tananger, the coast is very low. The flat Jæren only rises to a slightly more hilly landscape around Vigdelnes, and the islands between Jæren and Kvitsøy are low and not very prominent.
\nThe following landmarks can be noted for navigation along the coast:
\nLista fyr (lighthouse), 34 m high, sandblasted (gray) stone tower.
\nLitle Prestskjeret fyr (lighthouse) at the entrance to Rekefjord, 20.8 m high, red iron tower with a white band.
\nHådyr, a 103 m high hill with a white spot.
", "description_no":"Utenfor Lista fyr og det lave Listalandet er det langgrunt med store rullesteiner, og man bør holde seg 2-4 kbl av land. N for Hammaren blir landet steilere og bunnen hurtig avfallende. Man regner å være i passende avstand fra Lista, når toppen av fyrtårnet går under kanten av fjellkammen innenfor.
\nFjellene går også på denne kyststrekningen helt fram til kysten. En unntagelse er Lista og Jæren med sine flate strender, hvor fjellene viker unna til 10-15 km fra kysten. Kysten er for den overveiende del uten noen beskyttende skjærgård.
\nSett fra sjøen virker landet mellom Lista og Eigerøya kupert og grått, med en svak rødlig tone langs strendene. Det høye baklandet med sine mangeartede topper blir dominerende. Eigerøya er forholdsvis lav og kupert, sett fra sjøen går den i ett med baklandet. Sandstranden W av Øksneset inne i Lundarviga er lett kjennelig.
\nFra Sirevåg og N-over til fjellene ved Vigdelsvika, 5-6 nautiske mil S for Tananger, er kysten meget lav. Det flate Jæren hever seg først omkring Vigdelnes til litt mer kupert landskap og øyene mellom Jæren og Kvitsøy er lave og lite markante.
\nAv kjenningsmerker for seilasen langs kysten kan nevnes følgende:
\nLista fyr fyr, 34 m høyt, sandblåst (grått) steintårn.
\nLitle Prestskjeret fyr ved innløpet til Rekefjord, 20,8 m høyt, rødt jerntårn med hvitt belte.
\nHådyr, 103 m høy kolle med hvit flekk.
", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"100a21fe-6d29-4e20-850e-4e3141d413f1", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 6.2684, 58.1783 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"101a3464-2608-455c-a73b-43f495a773bb", "date_updated":"2024-11-07T11:55:45.742000", "title_en":"Between Hummardus and Einarneset", "title_no":"Mellom Hummardus og Einarneset", "description_en":"For sailing between Hummardus and Einarsneset, one can steer east of Hummardus, between Hummardusflua and Sjuhausflua, iron rod, with Tjuvholman to the southeast point of Hummardus until the light at S\u00f8ndre Katland is over Rev\u00f8ysundskjera; then one is past Hummardusflua. Further, keep midwater between Hummardus and Einarsneset.
", "description_no":"For seilas mellom Hummardus og Einarsneset kan man styre inn E om Hummardus, mellom Hummardusflua, og Sjuhausflua, jernstang, med Tjuvholman til SE-pynten av Hummardus inntil lykten på Søndre Katland er over Revøysundskjera; da er man forbi Hummardusflua. Videre holdes midtvaters mellom Hummardus og Einarsneset.
", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"101a3464-2608-455c-a73b-43f495a773bb", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 6.7858, 58.0549 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"102a91e1-beeb-401a-ab1c-fc7c8b2c9e78", "date_updated":"2024-09-11T06:34:16.919000", "title_en":"Lyngdalsfjorden", "title_no":"Lyngdalsfjorden", "description_en":"The entrance to Lyngdalsfjorden lies between Far\u00f8y and Spindsodden under a 22 m high bridge. The fjord closely resembles the fjords of western Norway with high mountains and steep sides. The fjord is clean and deep except for the reef extending from Asper\u00f8ya at the mouth of the inner part of the fjord. It is mostly deep right up to the shore, and landing from small boats is feasible in most places. There are no significant harbors or quays in the fjord.
", "description_no":"Innløpet til Lyngdalsfjorden går mellom Far\u00f8y og Spindsodden under 22 m høy bru. Fjorden ligner svært på vestlandsfjordene med høye fjell og bratte sider. Fjorden er ren og dyp med unntak av revet ut fra Asper\u00f8ya ved munningen av den indre delen av fjorden. Det er for det meste dypt helt inn til land og landstigning fra småbåt går greit på de fleste steder. Det er ingen havner eller kaier av betydning i fjorden.
", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"102a91e1-beeb-401a-ab1c-fc7c8b2c9e78", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 6.8612, 58.117 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"103a3cfe-eb81-4121-a8ac-8a070f396a42", "date_updated":"2025-10-24T12:38:16.653000", "title_en":"Approach to Farsund", "title_no":"Innseiling til Farsund", "description_en":"When coming from Ullerøysundet, steer E past Brattholmen. From the sea, however, steer W past Svartskjær and Brattholmen, between Store Håøy and Litle Håøy up to the harbor.
\nFrom SW, go E of Færøyflua 3.4 m, light buoy. Once past Færøy, steer northwards between Store Eigerøya and Skotteflua, iron pole with lantern, and continue between Tjuvholmen and Prestøy, closest to the latter, and then between Lamholmen and Store Bukkholmen into the harbor.
\nWith the lower lantern on Litle Eigerøy to the SE tip of Sandøyodden, steer in E of Revøyskjergrunnen, iron rod, and W of (Vestre) Kalveflua. With the top of Store Håøy over the E tip of Sandøy, go E of Revøyskjeret.
\nThe coastal route boats coming along the shore from W, enter between Revøya and Revøyskjeret, close E of the skerry and up E of Ytre Saltråkskjeret. You are free S of Revøyflua, 2.3 m, green buoy stake, aligned with the top of Rauna to the N tip of Skvettskjersteinen. Then steer, in all three cases, mid-channel between Sandøy and Færøy until Revøyvarden is slightly N of Ytre Saltråkskjeret. In this alignment, steer N of Færøyflua, 6.9 m, in the deepest part of the channel between Færøy and the shallow area, Flommaflua, which extends on the E side of Sandøy. When the highest Roholmene is seen N of Færøy, steer up along the E side of Store Eigerøya and further into Farsund harbor.
\nIf you wish to sail up to Loshavn from SW, steer E of Revøyskjeret until there is an opening between Lille Revøy and Klubben. This alignment leads N of Revøyskjergrunnen. Then head W until Håkniben (72) is over the E tip of the flat islet by Lomsesanden. Then steer in this alignment between Pålsflua, iron rod, and Sauflua, 1.5 m, iron rod. When the customs house is over the inner N tip of Saltråk, steer N of the shallows inside Pålsflua. From there, you can steer into the harbor N of Indre Saltråkskjeret.
\nThe western entrance through Revøysundet (between Revøy and Klubben) can be used in moderate weather. Steer E with the highest Skarvøy centrally over Kråga until the customs house in Loshavn is over Nordre Revøysundskjer. Maintain this alignment until you are at Revøysundskjera, which is passed close S. With the customs house immediately S of Indre Saltråkskjeret, then sail up in the alignment with Håkniben (72) over the E tip of the flat islet by Lomsesanden and then proceed as described earlier.
\nBetween Skvettskjersteinen and Skårskjera, steer with the highest point on the low part of Færøya centered in the broad notch in Klubben.
", "description_no":"Når man kommer fra Ullerøysundet, styres E om Brattholmen. Fra sjøen styres derimot W om Svartskjer og Brattholmen, mellom Store Håøy og Litle Håøy opp til havna.
\nFra SW går man E om Færøyflua 3,4 m, lysbøye. Når Færøy er passert, styres N-over mellom Store Eigerøya og Skotteflua, jernstang med lykt, og videre mellom Tjuvholmen og Prestøy , nærmest den siste, og så mellom Lamholmen og Store Bukkholmen og inn på havna.
\nMed nederste lykt på Litle Eigerøy til SE-pynten av Sandøyodden styrer man inn E om Revøyskjergrunnen, jernstang og W om (Vestre) Kalveflua. Med toppen av Store Håøy over E-pynten av Sandøy går man E av Revøyskjeret .
\nKystrutebåtene som kommer langs land fra W, går inn mellom Revøya og Revøyskjeret, nær E om skjæret og opp E om Ytre Saltråkskjeret. Man er fri S om Revøyflua, 2,3 m, grønn bøyestake, i medet toppen av Rauna til N-pynten av Skvettskjersteinen. Videre styres, i alle tre tilfellene, midt i leden mellom Sandøy og Færøy til Revøyvarden er litt N om Ytre Saltråkskjeret. I dette medet styres N om Færøyflua, 6,9 m, i den dypeste rennen mellom Færøy og grunnområdet, Flommaflua, som stikker på E-siden av Sandøy. Når høyeste Roholmene ses N om Færøy, styres opp langs E-siden av Store Eigerøya og videre inn på Farsund havn.
\nØnsker man å seile opp til Loshavn fra SW, styres inn E om Revøyskjeret inntil det er åpning mellom Lille Revøya og Klubben. Dette medet fører N om Revøyskjergrunnen. Så holdes W-over til Håkniben (72) er over E-pynten av den flate holmen ved Lomsesanden. Man styrer så i dette medet inn mellom Pålsflua, jernstang, og Sauflua, 1,5 m, jernstang. Når tollvakthuset er over indre N-pynt av Saltråk, står man N om grunnene innenfor Pålsflua. Derfra kan man styre inn på havna N om Indre Saltråkskjeret.
\nDen vestre innseilingen gjennom Revøysundet (mellom Revøya og Klubben) kan benyttes i moderat vær. Man styrer E-over med høyeste Skarvøy midt over Kråga inntil tollvakthuset i Loshavn er over Nordre Revøysundskjer. Man holder dette medet til man er ved Revøysundskjera som passeres nær S om. Med tollvakthuset straks S om Indre Saltråkskjeret seiles så opp i medet Håkniben (72) over E-pynten av den flate holmen ved Lomsesanden og deretter videre som nevnt foran.
\nMellom Skvettskjersteinen og Skårskjera styres med det høyeste punktet på den lave delen av Færøy midt i det brede søkket i Klubben.
", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"103a3cfe-eb81-4121-a8ac-8a070f396a42", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 6.8478, 58.0679 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"104a98c2-519c-4352-8acb-7c47d4f1bc5c", "date_updated":"2025-10-22T08:55:53.044000", "title_en":"Lindesnes\u2013Lista", "title_no":"Lindesnes\u2013Lista", "description_en":"Mellom Lindesnes og Einarsneset , S av Farsund , er kysten delvis skjermet av en rekke meget kuperte øyer og holmer. Fra sjøen fortoner de seg nakne og grå med en rødlig tone i underlandet. Selv om skjærgården er temmelig forreven, er de enkelte øyer og holmer vanskelige å ta ut fra sjøen; de går i ett med baklandet og synes å utgjøre en sammenhengende rekke. Rosfjorden som strekker seg ca 5 nautiske mil inn i landet i NNE-lig retning, er lett å ta ut. Skjærene utenfor kysten mellom Revøya og Store Havika , SW av Farsund , er lave og mørke, og framheves av den lyse sandstranden i bakgrunnen.
\nAv kjenningsmerker for seilasen langs kysten kan nevnes følgende:
\nLindesnes (57°59,0'N 07°02,8'E), 16,1 m høyt, hvitt jerntårn.
\nBispen (57°59,0 N 07°00,2'E), lite, lett kjennelig skjær med jernstang ca 1,2 nautisk mil W for Lindesnes .
\nMarkøy (58°00,0 N 06°59,2'E), gamle kullfyr på toppen av øya.
\nSøndre Katland (58°03,4'N 06°50,4'E), 14,5 m høyt, hvitt steinhus. Lyset erstattet med lykt.
\nStore Havika (58°03,8'N 06°43,9'E) ser ut som en mørkebrun hatt og er ganske lett å ta ut.
\nDøsen (58°04,1'N 06°38,4'E) og Agneshaugen (58°04,5'N, 06°37,6'E), lave, gråbrune koller som bryter den lyse sandstranden mellom Rauna og Gråhaugen.
\nTettbebyggelsen på Borhaug (58°06,1'N, 06°35,1'E) er iøynefallende.
\nSe avsnittene om strøm og tidevann i Alminnelige opplysninger.
\nNår den SW- til W-lige strømmen under Skagerrakkysten passerer Lindesnes, dreier den og følger kysten i NW- og N-lig retning. W for Lindesnes sprer overflatestrømmen seg og avtar derved i styrke. Vindretningen får større innflytelse, og strømmen blir i det hele mer usikker. Kloss under land, og i indre lei, er strømsettingen uregelmessig. W- og N-gående strøm er også her framherskende, særlig om våren og sommeren, men med langvarig N- og E-lig vind kan den også sette E- eller S-over. Under navigering nær kysten, spesielt på strekningen Katland-Tjørveneset, må man være forberedt på sterk pålandsstrøm!
\nVinteren er forholdsvis mild på denne kyststrekningen, og de fleste havner er til vanlig isfrie, særlig uthavnene. Det hender imidlertid ofte at de innelukte fjordene fryser til. Se for øvrig under de enkelte avsnitt.
\nLista fyr (58°06,6'N 06°34,0'E) er radiofyr og dessuten har Farsund radio en radiopeilestasjon på Steinodden (58°07,0'N, 06°34,5'E).
\nRyvingen fyr (57°58,1'N 07°29,4'E)(M) og Lista fyr(G) har Racon.
", "description_no":"Mellom Lindesnes og Einarsneset , S av Farsund , er kysten delvis skjermet av en rekke meget kuperte øyer og holmer. Fra sjøen fortoner de seg nakne og grå med en rødlig tone i underlandet. Selv om skjærgården er temmelig forreven, er de enkelte øyer og holmer vanskelige å ta ut fra sjøen; de går i ett med baklandet og synes å utgjøre en sammenhengende rekke. Rosfjorden som strekker seg ca 5 nautiske mil inn i landet i NNE-lig retning, er lett å ta ut. Skjærene utenfor kysten mellom Revøya og Store Havika , SW av Farsund , er lave og mørke, og framheves av den lyse sandstranden i bakgrunnen.
\nAv kjenningsmerker for seilasen langs kysten kan nevnes følgende:
\nLindesnes (57°59,0'N 07°02,8'E), 16,1 m høyt, hvitt jerntårn.
\nBispen (57°59,0 N 07°00,2'E), lite, lett kjennelig skjær med jernstang ca 1,2 nautisk mil W for Lindesnes .
\nMarkøy (58°00,0 N 06°59,2'E), gamle kullfyr på toppen av øya.
\nSøndre Katland (58°03,4'N 06°50,4'E), 14,5 m høyt, hvitt steinhus. Lyset erstattet med lykt.
\nStore Havika (58°03,8'N 06°43,9'E) ser ut som en mørkebrun hatt og er ganske lett å ta ut.
\nDøsen (58°04,1'N 06°38,4'E) og Agneshaugen (58°04,5'N, 06°37,6'E), lave, gråbrune koller som bryter den lyse sandstranden mellom Rauna og Gråhaugen.
\nTettbebyggelsen på Borhaug (58°06,1'N, 06°35,1'E) er iøynefallende.
\nSe avsnittene om strøm og tidevann i Alminnelige opplysninger.
\nNår den SW- til W-lige strømmen under Skagerrakkysten passerer Lindesnes, dreier den og følger kysten i NW- og N-lig retning. W for Lindesnes sprer overflatestrømmen seg og avtar derved i styrke. Vindretningen får større innflytelse, og strømmen blir i det hele mer usikker. Kloss under land, og i indre lei, er strømsettingen uregelmessig. W- og N-gående strøm er også her framherskende, særlig om våren og sommeren, men med langvarig N- og E-lig vind kan den også sette E- eller S-over. Under navigering nær kysten, spesielt på strekningen Katland-Tjørveneset, må man være forberedt på sterk pålandsstrøm!
\nVinteren er forholdsvis mild på denne kyststrekningen, og de fleste havner er til vanlig isfrie, særlig uthavnene. Det hender imidlertid ofte at de innelukte fjordene fryser til. Se for øvrig under de enkelte avsnitt.
\nLista fyr (58°06,6'N 06°34,0'E) er radiofyr og dessuten har Farsund radio en radiopeilestasjon på Steinodden (58°07,0'N, 06°34,5'E).
\nRyvingen fyr (57°58,1'N 07°29,4'E)(M) og Lista fyr (G) har Racon.
", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"104a98c2-519c-4352-8acb-7c47d4f1bc5c", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 6.7598, 58.0144 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"105aacc2-9637-44de-85b2-7e3c6a83474c", "date_updated":"2024-09-03T10:12:35.808000", "title_en":"Gr\u00f8nsfjorden and Lenefjorden", "title_no":"Gr\u00f8nsfjorden og Lenefjorden", "description_en":"When steering into the fjord between Rev\u00f8y, you will also encounter high terrain on the N-side. At the outer part of the fjord, the vegetation is sparse, but as you move inward, the land becomes more forested and you will also see some smaller farms. The vegetation is mainly deciduous forest.
\n\nBridge over J\u00e5sundet with a clearance height of 15 m and a sailing channel width of 10 m.
\n\nThe land around Lenefjorden is steep and forested. Scattered buildings, with some private docks and boathouses. The fjord is clean and deep.
", "description_no":"Man styrer inn i fjorden mellom Rev\u00f8y , får man også høyt land på N-siden. Ytterst i fjorden er vegetasjonen sparsom, men etterhvert som man kommer innover, blir landet mer skogkledd, og man ser også noen mindre gardsbruk. Vegetasjonen er vesentlig løvskog.
\n\nBru over J\u00e5sundet med friseilingshøyde 15 m og seilløpets bredde 10 m.
\n\nLandet rundt Lenefjorden er bratt og skogbevokst. Spredt bebyggelse, med noen private kaier og naust. Fjorden er ren og dyp.
\n", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"105aacc2-9637-44de-85b2-7e3c6a83474c", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 7.0199, 57.9914 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"106aa272-d94c-40f8-b9dd-da33fa28bf02", "date_updated":"2024-09-03T10:12:35.850000", "title_en":"Mouth of Gr\u00f8nsfjorden", "title_no":"Munningen av Gr\u00f8nsfjorden", "description_en":"The south side of Rev\u00f8y should be navigated closely along the western shore until reaching the inner harbor. Shallow area 14 m from the eastern shore at the entrance.
\n\nNavigate into Korshavn from the south, either between Lindesnes and Sveinan, or between Sveinan and Bispen. In the latter case, align the lookout house at Korshamn Chapel with the light at Lypskjer. Continue navigating between the light at Lypskjer and Kleveholmene, between the red and green markers at Musa, and proceed closely under Ulv\u00e5sodden (light) into the harbor.
\n\nWhen coming from the west, navigate between Kj\u00f8ps\u00f8y and H\u00e5\u00f8y with Rev\u00f8ysundet open. Once past Sagebomflua (iron rod), steer north and east around Kreklingholmen and enter the northern harbor entrance to Korshaven.
\n\n", "description_no":"
S-siden av Rev\u00f8y , holder man nær opp til vestre land til man er kommet helt inn. Grunne 14 m fra østre land i innløpet.
\n\nMan seiler inn til Korshavn fra S, enten mellom Lindesnes og Sveinan , eller mellom Sveinan og Bispen . I siste tilfellet holder man vaktstua i Korshamn kapell over lykten på Lypskjer . Videre styres mellom lykten på Lypskjer og Kleveholmene , mellom rød og grønn stake ved Musa og videre nær under Ulv\u00e5sodden (lykt) og inn på havna.
\n\nKommer man fra W, holdes det inn mellom Kj\u00f8ps\u00f8y og H\u00e5\u00f8y med Rev\u00f8ysundet åpent. Når Sagebomflua (jernstang) er passert, styres N og E om
\nKreklingholmen og inn det nordre innløpet til Korshavn .
\n", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"106aa272-d94c-40f8-b9dd-da33fa28bf02", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 6.9749, 57.996 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"107ac764-b703-4e46-9f07-2f5c8ed2ee80", "date_updated":"2024-09-03T10:12:35.889000", "title_en":"Rosfjorden", "title_no":"Rosfjorden", "description_en":"
Rosfjorden is about 5 nautical miles long and quite clear. The approach from the sea takes place between Herreholmen (light) and Midtfjordskj\u00e6r (beacon), about 2 meters high, truncated black cone with a white, horizontal belt on a long, low rock.
\n\nWhen entering within the small islands and islets at the inlet, you encounter steep and relatively high mountains on both sides. Vegetation is sparse in the outermost part, but there is some deciduous forest. At the bottom of the fjord, inside Agnefest, lie the flat, fertile Lyngdal plains with large farms. The settlement is very scattered until you reach Austadbukta and Kv\u00e5lsvikbukta.
", "description_no":"Rosfjorden er ca 5 nautiske mil lang og temmelig ren. Innseilingen fra sjøen foregår mellom Herreholmen (lykt) og Midtfjordskj\u00e6r (varde), ca 2 m høy, avkortet svart kjegle med hvitt, horisontalt belte på langt, lavt skjær.
\n\nNår man kommer innenfor småøyene og holmene ved innløpet, får man bratte, og forholdsvis høye fjell på begge sider. Vegetasjonen er sparsom i den ytterste delen, men det finnes en del løvskog. I bunnen av fjorden, innenfor Agnefest , ligger de flate, fruktbare Lyngdalsslettene med store garder. Bebyggelsen er meget spredt til man kommer inn til Austadbukta og Kv\u00e5lsvikbukta .
\n", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"107ac764-b703-4e46-9f07-2f5c8ed2ee80", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 6.9808, 58.0652 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"108af204-bdad-46e8-bc70-fbb21bad28b8", "date_updated":"2024-09-03T10:12:35.931000", "title_en":"Into Uller\u00f8yhavn", "title_no":"Inn til Uller\u00f8yhavn", "description_en":"If coming from the S, navigate under and pass W of Uller\u00f8ya and Uller\u00f8ya harbor becomes visible, swing into the harbor.
\n\nIf coming from the W, steer under Uller\u00f8ya, and between it and the reef in the harbor into the anchorage. The place is abandoned, summer houses.
", "description_no":"Kommer man fra S, søker man opp under og passerer W om Uller\u00f8ya og Uller\u00f8ya havn blir synlige, svinges inn på havna.
\n\nKommer man fra W, styrer man opp under Uller\u00f8ya , samt mellom denne og skjæret i havna inn på ankerplassen. Stedet er fraflyttet, sommerboliger.
\n", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"108af204-bdad-46e8-bc70-fbb21bad28b8", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 6.9155, 58.0406 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"109ad39b-3c60-4cca-8e0e-6d59577be56b", "date_updated":"2025-10-22T09:31:03.059000", "title_en":"Into Spindsfjorden", "title_no":"Inn til Spindsfjorden", "description_en":"Spindfjorden strekker seg ca 3 nautiske mil inn forbi Skarvøy i NNElig retning og opp til Våge. Mange ankerplasser i fjorden. Når Bremerodden, på Langøy , er passert, styres W om Skarvøy , som ikke må kommes nærmere enn at E-pynten av Leirsholmen er fri W om Skarvøytangen til man får Austnes fri N om Bukkholmen . Derved går man W om Bukkholmfluan , 1,5 m. Så styres noe E-ligere til det er åpning mellom W-pynten av Bukkholmen og E-pynten av Lindholmen for å gå klar W om Kobbeflaket . Gjennom Vestre Vrangholmsundet holdes E-pynten av Litle Terøy midt over Håøyskjeret. Ved Ersåker holdes det kloss i W-siden av løpet. Når Ersåker er passert, holdes mer E-lig med W-pynten av Dottholmen til Bugdøyodden, for å gå klar E om Ersågerflu, 1,7 m.
\nVil man gå S og E om Skarvøy, holdes det i medet, lykten på Søndre Katland i Hestholmsundet til Grasholman er fri W om Vrangholmen . Derved passerer man S og E om Skattevikfluan, ved SE-pynten av Skarvøy. Man holder deretter nær under Kråkeholmen (like N for SE pynten av Skarvøy) og Skarvøy for å gå klar av Grasholmgrunnen, 0,75 kbl WSW av Grasholman. Så fortsettes det N-over som beskrevet ovenfor.
", "description_no":"Spindfjorden strekker seg ca 3 nautiske mil inn forbi Skarvøy i NNElig retning og opp til Våge. Mange ankerplasser i fjorden. Når Bremerodden, på Langøy , er passert, styres W om Skarvøy , som ikke må kommes nærmere enn at E-pynten av Leirsholmen er fri W om Skarvøytangen til man får Austnes fri N om Bukkholmen . Derved går man W om Bukkholmfluan , 1,5 m. Så styres noe E-ligere til det er åpning mellom W-pynten av Bukkholmen og E-pynten av Lindholmen for å gå klar W om Kobbeflaket . Gjennom Vestre Vrangholmsundet holdes E-pynten av Litle Terøy midt over Håøyskjeret. Ved Ersåker holdes det kloss i W-siden av løpet. Når Ersåker er passert, holdes mer E-lig med W-pynten av Dottholmen til Bugdøyodden, for å gå klar E om Ersågerflu, 1,7 m.
\nVil man gå S og E om Skarvøy, holdes det i medet, lykten på Søndre Katland i Hestholmsundet til Grasholman er fri W om Vrangholmen . Derved passerer man S og E om Skattevikfluan, ved SE-pynten av Skarvøy. Man holder deretter nær under Kråkeholmen (like N for SE pynten av Skarvøy) og Skarvøya for å gå klar av Grasholmgrunnen, 0,75 kbl WSW av Grasholman. Så fortsettes det N-over som beskrevet ovenfor.
", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"109ad39b-3c60-4cca-8e0e-6d59577be56b", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 6.9276, 58.0844 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"10a06f95-4d66-4416-8058-b637351b927a", "date_updated":"2024-09-03T10:12:36.003000", "title_en":"Boknafl\u00e6et", "title_no":"Boknafl\u00e6et", "description_en":"The current at Boknafl\u00e6et usually flows in the same direction as in Boknasundet.
\nIt changes direction under Boknehove and is strongest around Bleikjo and between Vester\u00f8yna and H\u00f8vring.
", "description_no":"Strømmen på Boknafl\u00e6et går som regel samme vei som i Boknasundet .
\nDen skifter retning under Boknehove og er sterkest omkring Bleikjo samt mellom Vester\u00f8yna og H\u00f8vring..
", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"10a06f95-4d66-4416-8058-b637351b927a", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 5.4308, 59.2666 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"110a8620-b8c9-47b5-bb54-e6d82b5d9a83", "date_updated":"2025-12-16T09:14:23.681000", "title_en":"Ulv\u00f8ysund", "title_no":"Ulv\u00f8ysund", "description_en":"Keep to mid-channel through Stongholmsund, the strait between Ytre Ulvøya and the cairn on Stongholmen, approximately 2.5 m high, truncated black cone with a white horizontal band on a islet approximately 7 m high.
", "description_no":"Hold midtvaters gjennom Stongholmsund, sundet mellom Ytre Ulvøyaog varden på Stongholmen, ca 2,5 m høy, avkortet svart kjegle med hvitt horisontalt belte på ca 7 m høy holme.
", "caution_en":"Be aware of two shoals at the W-end of the strait!
", "caution_no":"Vær oppmerksom på to grunner i W-enden av sundet!
\n" }, "id":"110a8620-b8c9-47b5-bb54-e6d82b5d9a83", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 8.2104, 58.1134 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"111ab4ee-5666-42aa-a0e5-74e25cdb970e", "date_updated":"2025-07-03T08:05:12.476000", "title_en":"Inner Part of Oslofjorden", "title_no":"Indre del av Oslofjorden", "description_en":"The waters are very well marked, and in clear weather, navigation should not pose any difficulties. Rules for navigating the Oslofjorden and liability for damage due to negligence: Mechanically powered vessels underway in the Oslofjorden on the stretch from Filtvet fyr (lighthouse) to Spro lykt (Lantern) and Ildjernet to the Oslo port district must adjust their speed so as to avoid causing damage due to wave action, etc. Therefore, they should stay as much in the middle of the fjord as possible and exercise particular caution when passing populated areas and navigating narrow channels. Violation of this regulation is punishable by fines, and vessels will be held liable for any damage caused by excessive speed.
\nNotable markers:
\nFiltvet fyr (lighthouse) (decommissioned), 13 m high, white wooden house. 14.0 m high lantern next to the lighthouse, light elevation 13.3 meters above sea level.
\nIldjernsflu lykt (lantern). Lantern on a concrete foundation.
\nDyna fyr (lighthouse), 12.4 m high, white wooden house.
\nDuring navigation in the Oslofjorden between Færder fyr (lighthouse) and Filtvet fyr (lighthouse), all vessels are recommended to follow the traffic separation systems.
\nRegulations applicable to the use of waters in the counties of Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, and Vestfold, and which are covered by the traffic control centers in Horten and Oslo port, are described under the Maritime Traffic Regulations, FOR\u20112015\u201109\u201123\u20111094. See lovdata.no.
\nThe current alternates with the tide but is otherwise highly dependent on meteorological conditions. Strong southerly wind creates a northward current. The current is particularly noticeable in the narrow Drøbaksundet. Often, the current can flow in different directions along the shore and in mid-fjord.
\nThe average difference between spring high water and low water in Drøbaksundet is about 34 cm, and about 20 cm between mean neap high water and low water. High and low water occur on average about 30 minutes later than in Helgeroa (see Se havnivå). The meteorological contribution to the water level is often dominant. During low pressure and southerly winds into Skagerrak and the Oslofjorden, the water level can be significantly higher than the values stated in the “Tide Table.” at Se havnivå. The opposite will be the case with high air pressure and northerly wind.
\nMost harbors in the Oslofjorden are generally ice-covered in winter, in January and February, but this usually does not pose any significant hindrance for larger vessels, as all important harbors and channels are kept open by icebreakers.
\nHowever, during particularly severe winters, the entire fjord can freeze over, and if this happens in conjunction with strong southerly winds causing the accumulation of drift ice from the Kattegat, the fjord can, in some cases, become practically unnavigable, even for the largest vessels. This is, however, a rare exception and usually lasts for only a few days.
\nThere are no radio beacons on this stretch of coast. Gåsungene lykt (lantern) has Racon.
", "description_no":"Farvannet er meget godt oppmerket, og i siktbart vær bør ikke navigeringen by på noen vanskeligheter. Regler for navigering i Oslofjorden og ansvar for skade ved aktsomhet: Maskindrevne fartøyer under gange i Oslofjorden på strekningen Filtvet fyr - Spro lykt og Ildjernet - Oslo havnedistrikt, skal avpasse farten slik at det ikke som følge av denne gjøres skade på grunn av bølgeslag mv. De skal derfor holde seg mest mulig midtfjords og iaktta særlig forsiktighet ved passasje av bebygde steder og i trange løp. Overtredelse av denne bestemmelse straffes med bøter, og fartøyene vil bli gjort ansvarlig for enhver skade som er forårsaket ved for stor fart.
\nAv orienteringsmerker kan nevnes:
\nFiltvet fyr (nedlagt), 13 m høyt, hvitt trehus. 14,0 m høy lykt ved siden av fyret, lysets høyde 13,3 moh.
\nIldjernsflu lykt. Agalanterne på betongfundament.
\nDyna fyr, 12,4 m høyt, hvitt trehus.
\nUnder seilas i Oslofjorden mellom Færder fyr og Filtvet fyr anbefales alle fartøyer å følge det i sjøkartene viste trafikkseparasjonssystemer.
\nBestemmelser som gjelder for bruk av farvann i fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold og som dekkes av trafikksentralene i Horten og i Oslo havn er beskrevet under Sjøtrafikkforskriften, FOR-2015-09-23-1094. Se lovdata.no.
\nStrømmen veksler med tidevannet, men er ellers i høy grad avhengig av de meteorologiske forhold. Sterk S\u2011lig vind gir N\u2011gående strøm. Strømmen er særlig merkbar i det trange Drøbaksundet. Ofte kan strømmen gå hver sin vei langs land og midt i fjorden.
\nMidlere forskjell mellom spring HW og LW i Drøbaksundet er ca 34 cm, og ca 20 cm mellom middel nipp HW og LW. HW og LW inntreffer i middel ca 30 minutter senere enn i Helgeroa (se Se havnivå). Det meteorologiske bidraget til vannstanden er ofte dominerende. Ved lavtrykk og S\u2011lig vind inn Skagerrak og Oslofjorden kan vannstanden bli betydelig høyere enn verdiene oppgitt i ”Tidevannstabellen”. Det motsatte vil være tilfelle ved høyt lufttrykk og nordlig vind.
\nDe fleste havnene i Oslofjorden er gjerne islagte om vinteren, i januar og februar, men for større fartøyer virker dette vanligvis ikke særlig sjenerende, da alle viktige havner og løp holdes åpne av isbryter.
\nI enkelte strenge vintrer kan imidlertid hele fjorden fryse til, og dersom dette skjer samtidig med sterk S\u2011lig vind som forårsaker oppstuing av drivis fra Kattegat, kan fjorden i enkelte tilfeller bli praktisk talt useilbar, selv for de største fartøyer. Dette er imidlertid en ren unntagelse og varer vanligvis bare noen dager.
\nDet er ingen radiofyr på kyststrekningen. Gåsungene lykt (G) har Racon.
", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"111ab4ee-5666-42aa-a0e5-74e25cdb970e", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.5565, 59.4653 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"112a1772-2da5-4e1c-b2a5-42a2c7f8ca3e", "date_updated":"2025-07-03T07:46:46.108000", "title_en":"Dr\u00f8baksundet", "title_no":"Dr\u00f8baksundet", "description_en":"The current alternates with the tide, but is otherwise largely dependent on the meteorological conditions. Strong southerly winds give a northward flowing current. The current is particularly noticeable in the narrow Drøbaksundet, where the red spar buoy on Drøbakgrunnen is often pulled under the water by the current. The current often runs in different directions along the shore and in the middle of the fjord.
\nThe depth in Drøbaksundet is about 15 m when you keep a little closer to the spar buoy (BY) at Drøbakgrunnen than the red spar buoy at Småskjær.
\nWith the E-edge of Nordre Kaholmen (near Kaholmen lykt (light)) aligned with Storegrunnen lykt (light), one can pass W of Drøbakgrunnen with a depth of 18-19 meters.
\nFrom Søndre Kaholmen and southwards to Småskjær and further west to the mainland, there is a ridge at about 1 meter depth, Drøbaksjeteen. Sjeteen is a 1500-meter-long underwater stone wall built by prisoners sentenced to forced labor between the years 1874-1879. The stone blocks were blasted out with black powder in the mountains at Nesset and Verpen on the Hurumlandet.
\nThe wall now has 2 openings (see harbour diagram). The old, S of Søndre Kaholmen, between red and green spar buoys, about 8 m deep, and the new \"Hurumspassasjen\" right in at Hurumlandet. \"Hurumspassasjen\" which was formerly a passage for small boats was extended on 1 July 2005 to 50 m width and 4 m depth. The opening is marked with red and green lights.
\nSee lovdata.no to read:
\nRegulation on the use of the sea traffic control area and the use of specific waters (Sea Traffic Regulations), regarding permission to use the waters and capacity restrictions.
\nRegulation on changes in the regulation on speed limits at sea.
", "description_no":"Strømmen veksler med tidevannet, men er ellers i høy grad avhengig av de meteorologiske forhold. Sterk S-lig vind gir N-gående strøm. Strømmen er særlig merkbar i det trange Drøbaksundet , hvor det ofte hender at den røde staken på Drøbakgrunnen trekkes under vann av strømmen. Ofte kan strømmen gå hver sin vei langs land og midt i fjorden.
\nDybden i Drøbaksundet er ca 15 m når man holder litt nærmere bøye-staken (BY) ved Drøbakgrunnen enn den rød staken ved Småskjær.
\nMed E-kanten av Nordre Kaholmen (ved Kaholmen lykt ) overett med Storegrunnen lykt kan man passere W av Drøbakgrunnen med dybde på 18-19 m.
\nFra Søndre Kaholmen og S-over til Småskjær og videre W-over til fastlandet, går det en rygg på ca 1 m dybde, Drøbaksjeteen . Sjeteen er 1500 meter lang undervanns steinmur, bygget av fanger idømt tvangsarbeid i årene 1874 – 1879. Steinblokkene ble sprengt ut med svartkrutt i fjellet på Nesset og i Verpen på Hurumlandet.
\nSjeteen har nå fått 2 åpninger (se havneskisse). Den gamle, S for Søndre Kaholmen, mellom rød og grønn stake, ca 8 m dypt og den nye Hurumspassasjen helt inne ved Hurumlandet. Åpningen er merket med rødt og grønt lys (lykt).
\nSe lovdata.no for å lese:
\nForskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (Sjøtrafikkforskriften), vedrørende tillatelse til å benytte farvannet og kapasitetsbegrensninger.
\nForskrift om endring i forskrift om fartsbegrensning i sjøen.
", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"112a1772-2da5-4e1c-b2a5-42a2c7f8ca3e", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.6161, 59.6732 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"113a839a-4915-43f3-aaf4-1d0dc35ddd33", "date_updated":"2024-09-03T10:12:36.461000", "title_en":"Waters between Holmenfjorden and Fornebulandet", "title_no":"Farvannet mellom Holmenfjorden og Fornebulandet", "description_en":"The passage through Hestesund and Gr\u00f8nsund, on the west side of Nes\u00f8ya, is limited by shallow depths near Slependen, north of Gr\u00f8nsund, 2.0-3.0 m. Hestesund has good depths, 7.7 m, and the minimum depth for the passage elsewhere is 2.7 m. Bridge over Gr\u00f8nsund (15 m).
\n\nThe following speed limits apply within the B\u00e6rum harbor district:
\n\"In the harbor district - out to a line drawn from the green beacon SW of Lillostangen, over the southernmost point of Ost\u00f8ya (Bj\u00f8rnen), the southernmost point of Vassholmene, the easternmost point of Geitholmen, and in a straight line over Svarteskj\u00e6r to the border of the Oslo harbor district - motor-driven vessels shall not exceed a speed of 15 knots. Within 150 m of the shore, marinas, anchored boats, fishing spots, etc., vessels must proceed at slow speed; not exceeding 5 knots. For scheduled vessels, the port authority or its delegate may, upon written application, exempt from the speed limit regulation where it may appear unreasonable.\"
", "description_no":"
Seilasen gjennom Hestesund og Gr\u00f8nsund , på W-siden av Nes\u00f8ya , begrenses av små dybder ved Slependen , N av Gr\u00f8nsund , 2,0-3,0 m m. Hestesund , har gode dybder, 7,7 m og minimumsdybden for seilasen for øvrig, 2,7 m. Bru over Gr\u00f8nsund (15 m).
\n\nFølgende fartsbegrensninger gjelder innenfor Bærum havnedistrikt:
\n”Innen havnedistriktet - ut til en linje trukket fra den grønne staken SW av Lillostangen, over det S-ligste punkt på Ost\u00f8ya (Bjørnen), S-ligste punkt på Vassholmene , E-ligste punkt på Geitholmen og i rett linje over Svarteskj\u00e6r til grensen for Oslo havnedistrikt - skal maskindrevne fartøyer ikke anvende større fart enn 15 knop. Innenfor en avstand av 150 m fra strand, båthavner, forankrede båter, fiskeplasser ol, skal fartøyer gå med sakte fart; ikke over 5 knop. For rutegående fartøyer kan havnestyret eller den det bemyndiger, etter skriftlig søknad gjøre unntak fra bestemmelsen om fartsbegrensning hvor denne kan virke urimelig”.
\n", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"113a839a-4915-43f3-aaf4-1d0dc35ddd33", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.5068, 59.846 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"114a24d4-3978-4d36-924e-542db355cb3e", "date_updated":"2025-07-03T07:08:32.690000", "title_en":"Vendelsund", "title_no":"Vendelsund", "description_en":"
Vendelsund, between Brønnøya and Nesøya, can be navigated by vessels with drafts up to 3.5 m (cable ferry wire); one must pass south of the small skerry in the western part of the strait and north of the skerries in the eastern part of the strait.
", "description_no":"Vendelsund, mellom Brønnøya og Nesøya, kan passeres av fartøyer som stikker inntil 3,5 m (kabelferjevaier); man må gå S om det lille skjæret i sundets W-lige del og N om skjærene i sundets E-lige del.
", "caution_en":"In the western part of the strait, hand-operated cable ferry. NB! Pontoon bridge from 16th of September to 30th of April.
", "caution_no":"I W-lige del av sundet h\u00e5nddrevet kabelferje. NB! Pongtongbru i tiden 16/9-30/4.
" }, "id":"114a24d4-3978-4d36-924e-542db355cb3e", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.5243, 59.8584 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"115a49b7-12e3-4579-a035-e09552201e65", "date_updated":"2024-09-03T10:12:36.542000", "title_en":"Lang\u00e5rsundet", "title_no":"Lang\u00e5rsundet", "description_en":"Lang\u00e5rsundet, between Lang\u00e5ra and Br\u00f8nn\u00f8ya, has a minimum depth of 4.0 m. Keep closer to Br\u00f8nn\u00f8ya when passing the narrowest part of the strait to avoid the 1.4 m shallow area. The best approach from Holmenfjorden is to head towards the SW point of Lang\u00e5ra and then round the point and into Lang\u00e5rsundet.
", "description_no":"Lang\u00e5rsundet , mellom Lang\u00e5ra og Br\u00f8nn\u00f8ya , har minste dybde 4,0 m. Hold nærmere Br\u00f8nn\u00f8ya ved passering av det smaleste delen av sundet for å unngå 1,4 m grunnen. Beste innseiling fra Holmenfjorden , er å stevne SW-neset av Lang\u00e5ra og deretter runde neset og inn i Lang\u00e5rsundet .
\n", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"115a49b7-12e3-4579-a035-e09552201e65", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.5413, 59.8527 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"116afe8a-8b3d-4c0c-a445-64428709751b", "date_updated":"2024-09-03T10:12:36.588000", "title_en":"Into Sandvika", "title_no":"Inn til Sandvika", "description_en":"Vierrenna and Store Ostsund are the best entries for larger vessels heading to Sandvika. Two leading lights 343.5\u00b0 (QR and Fl R) safely guide past H\u00f8yerholmfluene, red beacon, and into Vierrenna. From Vierrenna, take the light at Store Ostsund slightly to port and proceed through the strait until the lights at Kalv\u00f8ya (Iso W) are aligned, leading safely into Kalv\u00f8ya.
\n\nIf approaching from the E and heading to the area on the N side of Ost\u00f8ya, Snar\u00f8ysundet or Lille Ostsund can be used. Snar\u00f8ysundet is narrower and more winding than Store Ostsund, while Lille Ostsund is easy to navigate with about 25 m at its narrowest point and a depth of 5.0 m. None of these straits are marked for night sailing.
", "description_no":"Vierrenna og Store Ostsund er den beste innseilingen for større fartøyer som skal inn til Sandvika . 2 overettlykter 343,5° (QR og Fl R) leder trygt forbi H\u00f8yerholmfluene , rød stake, og inn til Vierrenna . Fra Vierrenna tar man lykten i Store Ostsund litt om babord og stevner gjennom sundet til man får lyktene på Kalv\u00f8ya (Iso W) overett som fører en trygt inn til Kalv\u00f8ya.
\n\nKommer man fra E og skal inn til området på N-siden av Ost\u00f8ya , kan Snar\u00f8ysundet eller Lille Ostsund brukes. Snar\u00f8ysundet er trangere og mer krokete enn Store Ostsund , mens Lille Ostsund er greit å seile med vel 25 m på det smaleste og dybde 5,0 m. Ingen av disse sundene er merket for nattseilas.
\n", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"116afe8a-8b3d-4c0c-a445-64428709751b", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.5601, 59.8598 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"117ad32e-8894-4a45-b310-b8e395ccafc1", "date_updated":"2025-11-10T14:50:51.352000", "title_en":"Approach to Oslo", "title_no":"Innseiling til Oslo", "description_en":"Oslo Harbor Authority is to the south protected by a series of islands. However, they are positioned in such a way that they do not create significant difficulties for shipping.
\nThe entrance to the harbor normally occurs through two channels.
\nThe western channel between Bygdøy and Nakkholmen, Dynaløpet, is 200 meters at its narrowest point (between the light at Dyna and Koppernaglen light). (Deepened. The fairway project \"Innseiling Oslo.\" Not yet changed in the Maritime Traffic Regulations).
\nHeggholmløpet and Skipsløpet are the central channels from the west between Heggholmen and Lindøya.
\nLangøyløpet, the southern and eastern channel between Nordre Langøya and Rambergøya and further in between Bleikøya and Sjursøya, is open and clear, and can be used by vessels with a large draft.
\nIn Bleikøysundet, vessels must proceed at a very slow speed.
\nSome particularly large vessels have called at the harbor by entering between Nordre Langøya-Rambergøya, Gressholmen-Bleikøya, Lindøya-Hovedøya, and into the western harbor.
\nSjursøyløpet runs through Bleikøysundet north of Sjursøya.
\n\n
See lovdata.no to read:
\nRegulation on the use of the maritime traffic center's service area and use of specific waters (Maritime Traffic Regulations), regarding permission to use the waters and capacity limitations.
\nRegulation on changes to the regulation on speed limits at sea.
", "description_no":"Oslo Havn KF er mot S skjermet av en rekke øyer. De ligger imidlertid slik at de ikke skaper særlige vanskeligheter for skipsfarten.
\nInnkomsten til havnen skjer normalt gjennom to løp.
\nVestre løp mellom Bygdøy og Nakkholmen, Dynaløpet er på det smaleste 200 m (mellom lykten på Dyna og Koppernaglen lykt). (Utdypet. Farledsprosjektet Innseiling Oslo. Foreløpig ikke endret i Sjøtrafikkforskriften).
\nHeggholmløpet og Skipsløpet, er midtre løp fra vest mellom Heggholmen og Lindøya.
\nLangøyløpet, søndre og østre løp mellom Nordre Langøya og Rambergøya og videre inn mellom Bleikøya og Sjursøya, er åpent og greit, og kan benyttes av fartøyer med stort dypgående.
\nI Bleikøysundet skal fartøyer gå med ganske sakte fart.
\nEnkelte særlig store fartøyer har anløpt havnen ved å gå inn mellom Nordre Langøya-Rambergøya, Gressholmen-Bleikøya, Lindøya-Hovedøya og inn på vestre havn.
\nSjursøyløpet, går gjennom Bleikøysundet N av Sjursøya.
\n\n
Se lovdata.no for å lese:
\nForskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (Sjøtrafikkforskriften), vedrørende tillatelse til å benytte farvannet og kapasitetsbegrensninger.
\nForskrift om endring i forskrift om fartsbegrensning i sjøen.
", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"117ad32e-8894-4a45-b310-b8e395ccafc1", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.6796, 59.8814 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"119abdc8-8433-4e85-9efc-0391e82956c1", "date_updated":"2025-11-27T09:56:22.698000", "title_en":"Drammensfjorden", "title_no":"Drammensfjorden", "description_en":"Drammensfjorden is 15 nautical miles long and stretches from Rødtangen light to Drammen at the mouth of the Drammenselva river. At Svelvik, the Ryggen headland juts out and narrows the width to just under a cable length; Svelvikstrømmen.
\nIn the outer part of the fjord, south of Svelvik, the surface water is a mix of salt and brackish. At the end of the fjord, there is a freshwater layer several meters thick, depending on the river's water flow. The lower part of the Drammenselva river is influenced by the tides.
\nDrammensfjorden is relatively shallow all the way out to Holtnesstøa, with generally good holding ground almost everywhere. However, the inner part has significant depths with few good anchorages.
\nUnder normal conditions, the current is hardly noticeable in the inner part of the fjord. It is only when you get as far in as Drammen Glassverk at Nøstodden that the current from the river starts to become noticeable. Especially during flood season, one can expect a strong outgoing current within the Glassverket area.
\nThe tidal differences in Drammensfjorden are approximately the same as outside Svelvikstrømmen, but the times for high water (HW) and low water (LW) occur about 50 minutes later in Drammen than outside Svelvik. Drammensfjorden is usually iced over above Svelvik every winter, but it is kept open with the help of icebreakers. South of Svelvik, the fjord is generally always ice-free.
\nRegulations on the use of vessel traffic service areas and specific waters (Marine Traffic Regulations), regarding permissions to use the waters and capacity limitations.
\nRegulations on amendments to the regulation on speed limits at sea.
\nSee lovdata.no to read the full regulations.
", "description_no":"Drammensfjorden er 15 nautiske mil lang og strekker seg fra Rødtangen lykt til Drammen ved utløpet av Drammenselva. Ved Svelvik stikker odden Ryggen ut og innsnevrer bredden til en snau kabellengde; Svelvikstrømmen.
\nI den ytre delen av fjorden, S for Svelvik, er overflatevannet vekslende salt og brakt. Innerst i fjorden er der et ferskvannslag på flere meters tykkelse, avhengig av vannføringen i elva. Nedre del av Drammenselva er påvirket av tidevannet.
\nDrammensfjorden er forholdsvis grunn helt ut til Holtnesstøa med stort sett god holdebunn nesten over alt. Den indre delen har derimot betydelige dybder med få gode ankerplasser.
\nUnder normale forhold er strømmen lite merkbar i indre delen av fjorden. Det er først når man kommer så langt inn som til Drammen Glassverk på Nøstodden at strømmen fra elven begynner å gjøre seg gjeldende. Særlig i flomtiden må man regne med sterk utgående strøm innenfor Glassverket.
\nTidevannsforskjellene i Drammensfjorden er omtrent de samme som utenfor Svelvikstrømmen, men tidspunktene for HW og LW inntreffer ca 50 minutter senere i Drammen enn utenfor Svelvik . Drammensfjorden er som regel islagt innenfor Svelvik hver vinter, men den holdes åpen ved hjelp av isbrytere. S for Svelvik er fjorden som regel alltid isfri.
\nSe \"Forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann\" (Sjøtrafikkforskriften), vedrørende tillatelse til å benytte farvannet og kapasitetsbegrensninger. Se lovdata.no for å lese hele forskriften.
", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"119abdc8-8433-4e85-9efc-0391e82956c1", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.3917, 59.6667 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"11a58ecd-b652-4c3a-8509-5c13cb48ab89", "date_updated":"2024-09-03T10:12:36.717000", "title_en":"W Side of Vestre Bokn and Boknasundet", "title_no":"W-siden av Vestre Bokn og Boknasundet", "description_en":"The land on the north side of Boknafjorden is relatively high and rugged, except for the low Stong Peninsula in the northeast.
\n\nThe land is relatively low and bare along both sides of Boknasundet with some settlements, especially on Vestre Bokn
\n\nThe current in Boknasundet is mostly dependent on the wind and can flow in the same direction for extended periods.
\n\nIn the narrowest part of the sound, the current can be strong.
", "description_no":"Landet på N-siden av Boknafjorden er forholdsvis høyt og berglendt, unntatt den lave Stonghalvøya i NE.
\n\nLandet er forholdsvis lavt og bart langs begge sidene av Boknasundet med noe bebyggelse, særlig på Vestre Bokn
\n\nStrømmen i Boknasundet er mest avhengig av vinden og kan sette samme vei i lenger tid.
\n\nI trangeste sundet kan den gå stri.
\n", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"11a58ecd-b652-4c3a-8509-5c13cb48ab89", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 5.469, 59.2133 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"120af8f2-fe14-46b8-ad16-6b531a09abb2", "date_updated":"2025-11-27T09:46:03.046000", "title_en":"Svelvikstr\u00f8mmen", "title_no":"Svelvikstr\u00f8mmen", "description_en":"Svelvikstrømmen has a single navigable channel. The depth in the dredged channel is 11 meters, and the bottom width is 100 meters. The channel is well marked with leading lights and buoys.
\nThe current is influenced by the tide, the freshwater inflow into Drammensfjorden, and the weather's effect on water levels. The tide causes an inward current on rising water and an outward current on falling water. The current will reverse when it is high tide/low tide inside the fjord (about one hour later than outside the fjord). This pattern can be altered by the freshwater inflow, primarily from the Drammenselva river, which causes a brackish water current out of the fjord, making the period of outgoing current longer than the period of incoming current. During low pressure and wind from the SW in Skagerrak, the water can be pushed up, and the current may flow into the fjord throughout the day, regardless of the tide.
\nDuring high pressure and wind from the N and E, the current may flow out throughout the day. The outgoing current can reach up to about 5 knots, and the incoming current can reach up to about 2-3 knots. The incoming current is strongest on the E side, and eddies may form. Usually, it is easiest to pass through the current a little before high tide, when the water level is highest, and the current is minimal.
\nAll vessel traffic should, well in advance of passing through Svelvikstrømmen, inform other vessels of their passage time on VHF channel 19, so that necessary precautions can be taken. Similarly, vessels should listen on VHF channel 16 well before and during passage through the current.
\nSmaller vessels are then obliged to move aside until the deep-draft vessel has passed. Otherwise, the navigation rules apply.
\nIn Svelvikstrømmen, within a sea area bounded to the north by a straight line drawn 090° from Blindeskjær light and to the south by a straight east-west line through the southern light of Søndre Svelvikrenna, a speed limit has been introduced.
\nRegulations on the use of the Vessel Traffic Service areas and specific waterways (Sjøtrafikkforskriften), FOR-2015-09-23-1094 concerning permission to use the waterway and capacity limitations. Chapter 3. Sailing rules in specific waterways. See lovdata.no to read the full regulation.
", "description_no":"Svelvikstrømmen har ett fartsløp. Dybden i den mudrede rennen er 11 m og bunnbredden 100 m. Løpet er godt merket med overettlykter og staker.
\nStrømmen er påvirket av tidevannet, ferskvannstilførselen til Drammensfjorden og været sin virkning på vannstanden. Tidevannet fører til en strøm innover på stigende vann og utover på fallende vann. Strømmen vil snu når det er høyvann/lavvann inne i fjorden (ca en time senere enn utenfor fjorden). Dette mønsteret kan endres av ferskvannstilførselen, i første rekke fra Drammenselva, som forårsaker en strøm av brakkvann ut av fjorden slik at perioden for utgående strøm er lengre enn perioden for inngående strøm. Ved lavtrykk og vind fra SW i Skagerrak kan vannet stues opp og strømmen kan gå inn i fjorden hele døgnet, uavhengig av tidevannet.
\nVed høytrykk og vind fra N og E kan strømmen gå ut hele døgnet. Utgående strøm kan komme opp i ca 5 knop, og inngående strøm kan komme opp i ca 2-3 knop. Den inngående strømmen er kraftigst på E siden, og det kan danne seg virvler. Vanligvis er det lettest å passere strømmen litt før høyvann, da er det høyest vannstand og lite strøm.
\nAll skipstrafikk skal i god tid før passering av Svelvikstrømmen informere andre fartøyer om sin passeringstid på VHF kanal 19, slik at disse kan ta nødvendige forholdsregler. Likeledes skal det lyttes på VHF kanal 16 i god tid før og under passering av strømmen.
\nMindre fartøyer har da plikt til å holde til siden inntil det dyptgående fartøyet har passert. For øvrig gjelder sjøveisreglene.
\nI Svelvikstrømmen, innenfor et sjøområde avgrenset i nord av en rett linje trukket 090° fra Blindeskjær lykt og i syd av en rett linje øst-vest gjennom Søndre Svelvikrenna søndre lykt, er det innført fartsbegrensning.
\n\n
Forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (Sjøtrafikkforskriften), FOR-2015-09-23-1094 vedrørende tillatelse til å benytte farvannet og kapasitetsbegrensninger. Kapittel 3. Seilingsregler i bestemte farvann. Se lovdata.no for å lese hele forskriften.
", "caution_en":"NB; the ferry Svelvik-Verket crosses Svelvikstr\u00f8mmen just N of Verks\u00f8ya. The ferry has VHF on board.
", "caution_no":"Ferjen Svelvik-Verket krysser Svelvikstrømmen rett N for Verksøya. Ferjen har VHF ombord.
" }, "id":"120af8f2-fe14-46b8-ad16-6b531a09abb2", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.4143, 59.6058 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"121300d8-27f4-41c3-9f26-1eb5bb936dad", "date_updated":"2025-08-22T08:21:39.818000", "title_en":"Skarnsundet", "title_no":"Skarnsundet", "description_en":"Skarnsundet is clear and has deep water close to shore. The current can be strong in the strait, especially during half tid - both rising and falling. After New Year, ice usually forms inside Skarnsundet, but the strait itself rarely freezes.
\nA bridge over the southern part of Skarnsundet provides a vertical clearance of 45 meters across a width of 200 meters. A white occulting light is located beneath the highest point of the bridge. The Skarnsund Bridge (Skarnsundbrua) is one of the world’s longest concrete cable-stayed bridges, with a total length of 1,030 meters.
", "description_no":"Skarnsundet er rent og nærdypt. Strømmen kan gå stri i sundet, sterkest ved halv flo og halv fjære. Etter nyttår ligger det som regel is innenfor Skarnsundet, men i selve sundet er det sjelden is.
\nBru over søndre delen av Skarnsundet, friseilingshøyde 45 m over en bredde på 200 m, hvittt okkulterende lys under bruas høyeste punkt. Skarnsundbrua er en av verdens lengste skråkabelbruer i betong med totallengde på 1030 m.
", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"121300d8-27f4-41c3-9f26-1eb5bb936dad", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 11.06358, 63.86392 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"121a34a2-8655-4c3a-ba6f-78819bdafcd6", "date_updated":"2024-09-03T10:12:36.795000", "title_en":"Slagentangen to Horten", "title_no":"Slagentangen til Horten", "description_en":"In the alignment from Slagentangen breakwater to \u00d8stenskj\u00e6r, one stays clear W of Bast\u00f8yb\u00e5en, and with Lille Revlingen ahead of Bast\u00f8ykalven, one is clear N of Bast\u00f8yb\u00e5en.
", "description_no":"I medet Slagentangen molo til \u00d8stenskj\u00e6r går man fri W om Bast\u00f8yb\u00e5en , og med Lille Revlingen framme for Bast\u00f8ykalven er man fri N om Bast\u00f8yb\u00e5en .
\n", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"121a34a2-8655-4c3a-ba6f-78819bdafcd6", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.5131, 59.3464 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"122a0d3e-a6cb-4e9c-ac4a-4d97b89f11f3", "date_updated":"2025-07-09T09:04:41.690000", "title_en":"Vall\u00f8-Langesundbukta", "title_no":"Vall\u00f8-Langesundbukta", "description_en":"No continuous inshore fairway exists along this coastline, even though the waters are filled with islands, islets, and skerries up to 5 nautical miles from the coast.
\nThe following landmarks can be mentioned:
\nDuring navigation in the Oslofjorden between Færder fyr (light) and Filtvet fyr (light), all vessels are recommended to follow the traffic separation system shown on the nautical charts. Rules for navigation in the traffic separation system are described in the Marine Traffic Regulations, FOR-2015-09-23-1094 concerning permission to use the waters and capacity limitations. Chapter 1. See lovdata.no.
\nProvisions applicable to the use of waters in the counties of Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, and Vestfold and covered by the traffic centers in Horten and in Oslo harbor are described in the Regulations on the use of the traffic centers’ service area and specific waters (Marine Traffic Regulations), FOR-2015-09-23-1094, Chapter 3. See lovdata.no.
\nThe current on the stretch from Tønsberg tønne to Langesundsfjorden is mostly westward. Wind conditions further out in the Skagerrak influence the current, which tends to change with the wind under normal conditions.
\nAt times, there can be different currents outside the archipelago and inside (Svennerrenna), where it can become very strong westward, up to 3-4 knots.
\nThe mean difference between spring high water and low water is about 28 cm, and about 16 cm between neap high water and low water. High water and low water occur approximately at the same time as at Helgeroa. The water level is strongly influenced by meteorological conditions.
\nFor general descriptions, see https://www.kartverket.no/sehavniva/.
\nFærder lighthouse is a radio beacon.
\nFærder lighthouse (T), Hollenderbåen light (O), Svenner lighthouse (N) and Tvistein lighthouse (M) all have RACON.
\nNoen sammenhengende innenskjærs lei finnes ikke på denne kyststrekningen, selv om farvannet er oppfylt av øyer, holmer og skjær som ligger opptil 5 nautiske mil av kysten.
\nAv orienteringsmerker kan nevnes følgende:
\nUnder seilas i Oslofjordenmellom Færder fyr og Filtvet fyr anbefales alle fartøyer å følge det i sjøkartene viste trafikkseparasjonssystem. Regler for seilas i trafikksparasjonssystem er beskrevet i Sjøtrafikkforskriften, FOR-2015-09-23-1094 vedrørende tillatelse til å benytte farvannet og kapasitetsbegrensninger. Kapittel 1.
\nBestemmelser som gjelder for bruk av farvann i fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold og som dekkes av trafikksentralene i Horten og i Oslo havn er beskrevet i Forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (Sjøtrafikkforskriften), FOR-2015-09-23-1094, kapittel 3.
\nStrømmen på strekningen Tønsberg tønne til Langesundsfjorden er mest W gående. Vindforholdene lengre ute i Skagerrak influerer på strømmen, som er tilbøyelig til å skifte med vinden under normale forhold.
\nDet kan enkelte ganger være forskjellig strøm utenfor skjærgården og innenfor (Svennerrenna Svennerrenna), hvor den kan bli meget sterk W gående, opp til 3-4 knop.
\nMidlere forskjell mellom spring HW og LW er ca 28 cm, og ca 16 cm mellom nipp HW og LW. HW og LW inntreffer omtrent samtidig med Helgeroa (se “Tidevannstabellen”). Vannstanden er sterkt påvirket av meteorologiske forhold.
\nFor generell omtale, se https://www.kartverket.no/sehavniva/.
\nFærder fyr er radiofyr.
\nFærder fyr (T), Hollenderbåen lykt (O), Svenner fyr (N) og Tvisteinfyr har alle Racon.
", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"122a0d3e-a6cb-4e9c-ac4a-4d97b89f11f3", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.3944, 58.9599 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"125ae4dd-e644-4862-84e1-46e7043fa538", "date_updated":"2024-09-03T10:12:36.911000", "title_en":"T\u00f8nsberg Inner Harbor", "title_no":"T\u00f8nsberg indre havn", "description_en":"The Byfjorden, the approach from W to the inner harbor, features a dredged channel with a minimum depth of 7.3 m. The channel is well marked; at night, 2 leading lights guide into the inner harbor.
\n\nThe Byfjorden is usually ice-covered from mid-December to early April, but it is cleared as needed.
", "description_no":"I Byfjorden , innseilingen fra W til indre havn, er det mudret renne med minste dybde 7,3 m. Rennen er godt oppmerket; om natten leder 2 overettlykter inn til indre havn.
\n\nByfjorden er vanligvis islagt fra midt i desember til først i april, men åpnes ved behov.
\n", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"125ae4dd-e644-4862-84e1-46e7043fa538", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.3868, 59.2711 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"126ac864-36c6-4000-ad5f-61cc2b194ba5", "date_updated":"2025-07-07T09:18:03.214000", "title_en":"Sand\u00f8sundsleia", "title_no":"Sand\u00f8sundsleia", "description_en":"Sandøsund Leia, called the inner route from Vallø to Sandøsund, is commonly referred to simply as Leia. It is well marked, and navigation is easy in clear weather.
\nAfter passing Granabåsundet, steer towards Ormøysteinane until Vallø church is visible over the W-point of Torgersøya. This leading line clears Kjerkebåen. After passing this, steer towards the light on Hvaløy.
\nWith the E edge of Søndre Årøy just visible E of Ekornholmen, you are clear E of the shallows E of Langskjæra, and with the E edge of Hvaløy just visible W of Espelund, you are clear W of the shallows on the N side of Espelund. Continue steering mid-channel between Ekornholmen and Hvaløy.
\nWith the E edge of Søndre Årøy E of the E edge of Nordre Årøy, you are clear E of Ekornholmbåen and clear E of the shallows off Pølsa and Nordre Årøybåen.
\nWith the light on Krukeholmen, on the W side of Sandøsund, W of Ildverket, you clear the shallows W of Reiaren and Burøbåene and between Galiotbåen and Elsebåen.
", "description_no":"Sandøsundsleia, kalles indre lei fra Vallø til Sandøsund, i daglig tale benevnes den oftest bare som Leia. Den er godt oppmerket, og navigeringen byr ikke på noen vanskeligheter i siktbart vær.
\nNår Granabåsundet er passert, styres på Ormøysteinane, inntil Vallø kirke fås over W-pynten av Torgersøya. Dette medet bærer fri Kjerkebåen. Når denne er passert styres på lykten på Hvaløy.
\nMed E-kanten av Søndre Årøy nettopp synlig E om Ekornholmen, er man klar E om grunnene E for Langskjæra, og med E-kanten av Hvaløy nettopp synlig W om Espelund, er man fri W om grunnene på N-siden av Espelund. Videre styres midtvaters mellom Ekornholmen og Hvaløy.
\nMed E-kanten av Søndre Årøy E om E-kanten av Nordre Årøy, går man klar E for Ekornholmbåen og fri E om grunnene tvers av Pølsaog og Nordre Årøybåen, rød stake.
\nMed lykten på Krukeholmen, på W\u2011siden av Sandøsund, i W-kanten av Ildverket, går man klar grunnene W av Reiaren og Burøbåene, og mellom Galiotbåen og Elsebåen.
", "caution_en":"The current in the waters depends entirely on the wind conditions. Especially between the islands, it is highly unpredictable and can be strong enough to cause inconvenience during navigation.
", "caution_no":"Str\u00f8mmen i farvannet er helt avhengig av vindforholdene. S\u00e6rlig mellom \u00f8yene er den sv\u00e6rt uberegnelig, og kan v\u00e6re s\u00e5 sterk at den virker sjenerende under navigeringen.
" }, "id":"126ac864-36c6-4000-ad5f-61cc2b194ba5", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.4567, 59.1171 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"126ee2af-8099-416a-acbb-ccb6a229b712", "date_updated":"2025-10-31T08:21:39.622000", "title_en":"Nesv\u00e5gen", "title_no":"Nesv\u00e5gen", "description_en":"Nesvågen is a small and narrow harbor located inside Søre Nesvågflua, marked with an iron rod. Small vessels can anchor at depths of 5–8 meters, with a sandy bottom and mooring bolts available. There are two approaches leading into the harbor:
\nNesvågen er en liten og trang havn innenfor Søre Nesvågflua, jernstang. Småfartøyer kan ankre på 5–8 m dybde, sandbunn, fortøyningsbolter. 2 løp fører inn til havna:
\nIf approaching from the south and wishing to enter Lindholmkj\u00e6la, with F\u00e6rder Lighthouse on the east edge of Store F\u00e6rder, you will clear all the shallows off Leistein and the Busteinene islands (Vestre Bustein and \u00d8stre Bustein) until you are close to Vierskj\u00e6ra. Pass close to the south of these and continue a bit to the west of Kr\u00e5kene, which should be passed quite close. After passing these, continue towards the black cairn on Vierskj\u00e6ra to the southern tip of Kr\u00e5kene. This way, you pass south of the 4 and 6-meter depths and north of the shallows at Lindholmen; closer to Bassen should be maintained after clearing the 6-meter depth.
", "description_no":"Kommer man fra S og vil opp Lindholmkj\u00e6la , med F\u00e6rder fyr til E-kanten av Store F\u00e6rder går man fri alle grunner ut for Leistein og Busteinene (Vestre Bustein og \u00d8stre Bustein ) til man er oppunder Vierskj\u00e6ra . Disse holder man nær S om og fortsetter litt fri W om Kråkene, som passeres ganske nær. Når disse er passert, fortsettes med svart varde på Vierskjæra til S-pynten av Kr\u00e5kene . Derved går man fri S om 4 og 6 m-grunnene og N om grunnene ved Lindholmen; man bør holde noe nærmere Bassen etter at 6 m-grunnen er passert.
\n", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"127a1d5b-d22c-475d-992d-5deffe780621", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.5227, 59.1638 ] } }, { "type":"Feature", "properties":{ "id":"128a091d-318f-4ea4-83ca-422392b9691f", "date_updated":"2025-11-10T14:52:04.228000", "title_en":"Leisteinsl\u00f8pet", "title_no":"Leisteinsl\u00f8pet", "description_en":"If you are coming from the Oslofjorden (SE) and heading into Vrengen, Leisteinsløpet will be the best entrance.
\nIn the navigation channel, the W point of Kalven is visible W of Leistein, you will clear all the shoals outside Leistein. You can now navigate on both sides of Reiaren, but it is clearer and deeper N of Reiaren, between it and Reierbåen. Continue steering S of Mågerøbåen by keeping the N point of Grindholmane (W in the strait) slightly S of Hønstangen. Then navigate N of Mågerødynga and Kråkerebåen by keeping the Leisteinvarden above or N of the light on Mågerøtangen. Once you pass Buerstadbåen stay close under Nøtterøy until you are abreast of the light at Tuten, then turn SW. With Bjønnhue over Fergeodden (the point at the N end of Tjøme where the road ends), you are W of Sundebåen and E of Sevikbåen.
\nIt is mandatory for vessels to proceed at a slow speed from Gryteskjærbåen at Sjøstrand in the E to Bjønnhue in the W. Violation of this regulation is punishable by fines.
\nSee the Regulations on the use of the VTS Service Area and specific waters (Sjøtrafikkforskriften), FOR-2015-09-23-1094 regarding permission to use the area and capacity limitations. Chapter 1-3. at lovdata.no.
", "description_no":"Kommer man fra Oslosfjorden (SE) og skal inn Vrengen, vil Leisteinsløpet være den beste innseilingen.
\nI medet, W-pynten av Kalven synlig W om Leistein, går man klar alle grunnene utenfor Leistein. Man kan nå gå på begge sider av Reiaren, men det er renest og dypest N for Reiaren, mellom denne og Reierbåen. Videre styres S om Mågerøbåen, ved å holde N-pynten av Grindholmane (W i sundet) litt S om Hønstangen. Videre holdes N om Mågerødynga, og Kråkerebåen ved å holde Leisteinvarden over eller N om lykten på Mågerøtangen. Når Buerstadbåen er passert holdes nær under Nøtterøy til man er tvers av lykten ved Tuten, og dreier så SW-over. Med Bjønnhue over Fergeodden (pynten på N-enden av Tjøme hvor veien ender), er man W om Sundebåen og E om Sevikbåen.
\nDet er påbudt at fartøyer skal gå med sakte fart fra Gryteskjærbåen ved Sjøstrand i E til Bjønnhue i W.
\nSe Forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (Sjøtrafikkforskriften), FOR-2015-09-23-1094 vedrørende tillatelse til å benytte farvannet og kapasitetsbegrensninger. Kapittel 1-3. Seilingsregler i bestemte farvann § 3-20.
", "caution_en":"Depths through Vrengen are over 10 m, but with a large draft, one must be aware of the shoals NE of Grindholmene. Vrengen Bridge can be passed in the middle.
", "caution_no":"Dybdene gjennom Vrengen er over 10 m, men med stort dypgående må en være oppmerksom på grunnene NE av Grindholmane. Vrengen bru passeres midt under.
" }, "id":"128a091d-318f-4ea4-83ca-422392b9691f", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 10.5352, 59.1148 ] } } ], "numberMatched":886, "numberReturned":50, "links":[ { "type":"application/geo+json", "rel":"self", "title":"This document as GeoJSON", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items?f=json" }, { "rel":"alternate", "type":"application/ld+json", "title":"This document as RDF (JSON-LD)", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items?f=jsonld" }, { "type":"text/html", "rel":"alternate", "title":"This document as HTML", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items?f=html" }, { "type":"application/geo+json", "rel":"next", "title":"Items (next)", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items?offset=50" }, { "type":"application/json", "title":"Sailing directions", "rel":"collection", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections" } ], "timeStamp":"2026-04-03T21:28:29.967344Z" }