| id |
9a88b2ec-ff15-456d-8a55-4a0477bba996 |
| date_updated |
2025-11-03 08:50:03.479000
|
| title_en |
Van Mijenfjorden
|
| title_no |
Van Mijenfjorden
|
| description_en |
<div class="mb-4">
<div class="card">
<div class="card-body">
<div class="highlighted-content svelte-5y6fil">
<p><mark><a href="ssr:769993" data-county="Svalbard" data-lat="77.79469" data-lng="15.61978" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Van Mijenfjorden</a></mark>extends approximately 32 NM ENE from Akseløya to Rindersbukta, where Paulabreen reaches the sea. Fridtjovbreen, located at the outermost part of the northern side, is otherwise the only glacier that reaches the sea. <mark><a href="ssr:769993" data-county="Svalbard" data-lat="77.79469" data-lng="15.61978" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Van Mijenfjorden</a></mark> is surrounded by plateau-shaped mountains that in the inner areas rise up to 1200 m in height, separated by wide, flat-bottomed valleys.</p>
<p>Drift ice coming up along the coast can more or less fill <mark>Bellsund</mark> and partially the fjords during the summer, unless easterly winds prevent this. <mark><a href="ssr:769993" data-county="Svalbard" data-lat="77.79469" data-lng="15.61978" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Van Mijenfjorden</a></mark> has special ice conditions as Akseløya almost blocks the fjord, and relatively little ice enters from the west. On the other hand, there are periods with dense ice further into the fjord within Akseløya than elsewhere, as the sea waves here have little opportunity to break up the dense ice or delay ice formation in the autumn. The many rivers flowing into the fjords create a freshwater layer that accelerates ice formation throughout the autumn until the rivers dry up. Generally, one can expect Van Keulenfjorden to be navigable from around July 1st and <mark><a href="ssr:769993" data-county="Svalbard" data-lat="77.79469" data-lng="15.61978" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Van Mijenfjorden</a></mark> about 14 days later. Occasionally, it can freeze again as early as September.</p>
<p>The long narrow Akseløya with Mariaholmen to the south lie across the fjord mouth. The sound between these two islands is un-navigable.</p>
<p>Mariasundet between Mariaholmen and Måseneset is navigable but somewhat crooked. Midway between the southern point of Mariaholmen and the mainland there is a small islet, Svarten, and two rocks, Veslesvarten and Erta. Navigators must also be aware of Svenskegrunnen, north of Midterhuken, if going through Mariasundet. When approaching from west, vessels go clear both Thistlegrunnen and Svenskegrunnen by keeping Måseneset well visible north of Veslesvarten.When Svenskegrunnen is safely passed course is steered up into the sound between Svarten and the shore, and then between Erta and the shore, with least depth in the sound of 11 m. It should be well noted that in this area vessels are exposed to heavy squall winds from Midterhuken. During easterly winds in <mark><a href="ssr:769993" data-county="Svalbard" data-lat="77.79469" data-lng="15.61978" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Van Mijenfjorden</a></mark> there can be considerable sea current at Måseneset.</p>
<p>The main entrance into the fjord goes through Akselsundet, north of Akseløya, and the entrance is marked with a light on the northern tip of the island. When passing the strait, one can stay slightly closer to Akseløya than the mainland on the north side, where it juts out a bit. A ridge crosses the outer part of the strait with depths of 18 m in the white light sector from Sundodden light.</p>
<p>The tidal streams in Akselsundet are strong with eddies and can run up to a rate of 5-6 knots during spring tides. It flows eastward (into the fjord) on rising water and westward (out of the fjord) on falling water. The narrow openings into <mark><a href="ssr:769993" data-county="Svalbard" data-lat="77.79469" data-lng="15.61978" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Van Mijenfjorden</a></mark> cause a delay in the tide, and high and low water occur about 40 minutes later than in <mark><a href="ssr:966478" data-county="Svalbard" data-lat="78.22314" data-lng="15.64686" data-municipality="Svalbard" data-type="By">Longyearbyen</a></mark>. At high and low water, the water level is the same on both sides of the strait, and the current will reverse. This means that slack water occurs “a bare hour” after high/low water in <mark><a href="ssr:966478" data-county="Svalbard" data-lat="78.22314" data-lng="15.64686" data-municipality="Svalbard" data-type="By">Longyearbyen</a></mark>.</p>
<p>From Akseløya and inward, the fjord is clear, except for a reef that extends 1.3 NM northwest from Conwentzodden, with underwater rocks of 4 m and 7 m.</p>
<p>Further into the fjord, there is a sill with depths of 11-12 me on either side of the 10.5 m depth in the middle of the sill at the entrance to Rindersbukta.</p>
<p>From Conwentzodden around Rinderbukta and Sveabukta to Liljevalchneset on the north side of the fjord, Paulabreen has deposited large moraine ridges which also extend a little from the shore.</p>
<p>At Svea, all mining operations have ceased, all traces of construction activities have been cleaned up, and the entire area has been "returned to nature". Of the quay structures, only the old quay at Sveasundet remains. This is a protected cultural monument and can not be used due to its condition.</p>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div class="row">
<div class="col-xl-4 mb-4">
<div class="card"> </div>
</div>
</div>
|
| description_no |
<div class="mb-4">
<div class="card">
<div class="card-body">
<div class="highlighted-content svelte-5y6fil">
<p><mark><a href="ssr:769993" data-county="Svalbard" data-lat="77.79469" data-lng="15.61978" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Van Mijenfjorden</a></mark> strekker seg ca 32 n mil ENE-over fra Akseløya til Rindersbukta, hvor Paulabreen går i sjøen. <br>Fridtjovbreen, helt ytterst på N-siden, er ellers den eneste breen som går i sjøen. <mark><a href="ssr:769993" data-county="Svalbard" data-lat="77.79469" data-lng="15.61978" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Van Mijenfjorden</a></mark>er omgitt av platåformede fjell som i de indre områdene går opp i 1200 m høyde, og som er atskilt ved brede, flatbunnede daler.</p>
<p>Drivis som kommer opp langs kysten kan mer eller mindre fylle <mark><a href="ssr:465995" data-county="Svalbard" data-lat="77.63752" data-lng="14.42581" data-municipality="Svalbard" data-type="Sund i sjø">Bellsund</a></mark> og delvis fjordene i sommertiden, dersom ikke E-lig vind hindrer dette. <mark><a href="ssr:769993" data-county="Svalbard" data-lat="77.79469" data-lng="15.61978" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Van Mijenfjorden</a></mark>har spesielle isforhold ved at Akseløya nesten stenger fjorden, og forholdsvis lite is kommer inn fra W. Til gjengjeld er det perioder med fastis lenger i fjorden innenfor Akseløya enn andre steder, da havbølgene her får liten anledning til å bryte opp fastisen eller forsinke isdannelsen om høsten. De mange elvene som løper ut i fjordene gir et ferskvannslag som påskynner isdannelsen utover høsten til elvene tørker inn. I alminnelighet kan man regne med at Van Keulenfjorden er farbar fra ca. 1. juli og <a href="ssr:769993" data-county="Svalbard" data-lat="77.79469" data-lng="15.61978" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Van Mijenfjorden</a> ca. 14 dager senere. Av og til kan det fryse til igjen alt i september.</p>
<p>Tvers over fjordmunningen ligger den lange, smale Akseløya med Mariaholmen S for denne. Sundet mellom disse to øyene er ufarbart.</p>
<p>Mariasundet mellom Mariaholmen og Måseneset er farbart, men noe kroket. Midt mellom S-spissen av Mariaholmen og land ligger en liten holme, Svarten, og to skjær, Veslesvarten og Erta. Man må også være oppmerksom på Svenskegrunnen, N av Midterhuken, dersom man skal gå Mariasundet. Under innseilingen fra W går man klar både<br>Thistlegrunnen og Svenskegrunnen ved å holde Måseneset vel synlig nord om Veslesvarten. Når Svenskegrunnen er sikkert passert, styres opp i sundet midtvaters mellom Svarten og land og videre mellom Erta og land med minste dybde i sundet 11 m. Vær oppmerksom på at man i dette området kan være utsatt for sterk fallvind fra Midterhuken. Ved østlig vind i <mark><a href="ssr:769993" data-county="Svalbard" data-lat="77.79469" data-lng="15.61978" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Van Mijenfjorden</a></mark> kan det bli betydelig strømsjø ved Måseneset.</p>
<p>Hovedløpet inn i fjorden går gjennom Akselsundet, N for Akseløya, og innløpet er markert med en lykt på N-spissen av øya. Ved passering av sundet kan man holde litt nærmere Akseløya enn landet på N-siden, hvor det snager litt ut. En rygg krysser over ytre del av sundet med dybder på 18m i hvit lyktesektor.</p>
<p>Tidevannsstrømmen i Akselsundet er sterk med strømvirvler, og kan ved spring komme opp i 5-6 knops fart. Den går østover (inn fjorden) på stigende vann og vestover (ut fjorden) på synkende vann. De trange åpningene inn til <mark><a href="ssr:769993" data-county="Svalbard" data-lat="77.79469" data-lng="15.61978" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Van Mijenfjorden</a></mark> fører til en forsinkelse av tidevannet, og høy- og lavvann inntreffer ca. 40 minutter senere enn i <mark><a href="ssr:966478" data-county="Svalbard" data-lat="78.22314" data-lng="15.64686" data-municipality="Svalbard" data-type="By">Longyearbyen</a></mark>. Ved høy- og lavvann er vannstanden lik på begge sider av sundet, og strømmen vil snu. Det betyr at strømstille inntreffer ”en snau time” etter høy-/lavvann i <mark><a href="ssr:966478" data-county="Svalbard" data-lat="78.22314" data-lng="15.64686" data-municipality="Svalbard" data-type="By">Longyearbyen</a></mark>.</p>
<p>Fra Akseløya og innover er fjorden ren, med unntak av et rev som stikker 1.3 n mil NW-over fra Conwentzodden, med grunner på 4 m og 7 m.</p>
<p>Videre innover i fjorden er det en terskel med 11-12 m dybde på hver side av 10.5 m grunnen midt på terskelen ved innløpet til Rindersbukta.</p>
<p>Fra Conwentzodden rundt Rindersbukta og Sveabukta til Liljevalchneset på N-siden av fjorden, har Paulabreen lagt igjen svære morenerygger som også strekker seg litt ut fra stranden.</p>
<p>Ved Svea er all gruvedrift avsluttet, alle spor etter anleggsvirksomhet er ryddet opp, og hele området er "tilbakeført til naturen". Av kaistrukturer er kun den gamle kaien ved Sørryggen igjen. Denne er et vernet kulturminne, og kan på grunn av forfatning heller ikke benyttes.</p>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div class="row">
<div class="col-xl-4 mb-4">
<div class="card"> </div>
</div>
</div>
|
| caution_en |
<h3>Survey data</h3>
<p>Surveys are incomplete in the area. Soundings within unsurveyed areas and those compiled from incomplete older surveys are unreliable and do not fully exclude undiscovered shoals. Navigation within these waters should be avoided whenever possible. Attention should be paid to the Source Diagram.</p>
<h3>Shallow areas near shoreline</h3>
<p>Close to the shore, there can be unsurveyed areas or areas of poor data quality. Due to the chart's scale such areas are not always visible on nautical Charts. Navigation in these waters must be exercised with extreme caution.</p>
<h3>Front of glaciers</h3>
<p>Limits of glaciers are subject to frequent change. In front of glaciers going into the sea, there are major variations from year to year, and depths are uncertain. Such areas must be considered as unsurveyed. Such conditions must be taken into account when navigating in these waters and caution exercised.</p>
|
| caution_no |
<h3>Sjømålingsdata</h3>
<p>Området er ikke fullstendig oppmålt. Dybder innenfor ikke sjømålte områder og områder basert på eldre, ufullstendige målinger er upålitelige, og utelukker ikke muligheten for uoppdagede grunner. Navigasjon i disse farvannene bør unngås så langt det lar seg gjøre. Det må vises særlig oppmerksomhet til karets kildediagram (Source Diagram).</p>
<h3>Grunne områder nær land</h3>
<p>Nær kystlinjen kan det forekomme ikke sjømålte områder eller områder med dårlig datakvalitet. På grunn av sjøkartets målestokk er slike områder ikke alltid synlige. Navigasjon i disse farvannene må utøves med ekstrem forsiktighet.</p>
<h3>Foran isbreer</h3>
<p>Isbreers utbredelse endres hyppig. Foran breer som munner ut i sjøen forekommer store variasjoner fra år til år, og dybdeforholdene er usikre. Slike områder må betraktes som ikke sjømålte. Disse forholdene må tas i betraktning ved navigasjon, og forsiktighet må utvises.</p>
|
| Links |
|
