| id |
84a69b62-01d2-4a82-ade3-d1a3cf437551 |
| date_updated |
2025-11-03 08:53:08.447000
|
| title_en |
Bellsund - Isfjorden
|
| title_no |
Bellsund - Isfjorden
|
| description_en |
<p>The coastal stretch between <mark><a href="ssr:465995">Bellsund</a></mark> and <mark><a href="ssr:708998">Isfjorden</a></mark>is characterised by a wide, low coastal plain with a mountain chain behind it. The waters along the Nordenskiöld coast are shallow and filled with many skerries and underwater rocks. The danger line (20 m) is approximately parallel to the mountain chains on the land, so that it runs only at about 0.5 NM offshore at Långneset in the south and 5.5 NM off in the north, where it also includes the wide shoal of Røvigflaket. The depths on the shoal vary, with many dangerous underwater rocks. Special attention should be paid to Ivergrunnen (2.7 m) in the southern part of the shoal, Tessemgrunnen (6.7 m), and the 5 m underwater rock north of Tessemgrunnen, all located far west on the shoal. Mariners should skeep well clear of these when navigating between<mark><a href="ssr:465995">Bellsund </a></mark> and <mark><a href="ssr:708998">Isfjorden</a></mark>.</p>
<p>Vessels run clear north of Røvigflaket with <em>Isfjord light in line with Starostinaksla</em>(the northern spur of Vardeborg).</p>
<p>Southwest of Røvigflaket, between 8-16 NM off the shore, there is the noted Sentinelleflaket (Vaktpostflaket) with depths of 30-50 m. In bad visibility the use of echo sounders provides a good position marker for further navigation into <a href="ssr:708998" data-county="Svalbard" data-lat="78.25487" data-lng="14.67334" data-municipality="Svalbard" data-type="Fjord">Isfjorden</a> when approaching from south. The flat shoals up slowly from the south but falls more steeply off on the north side towards Isfjordrenna.</p>
|
| description_no |
<p>Kyststrekningen mellom <mark><a href="ssr:465995">Bellsund</a></mark> og <mark><a href="ssr:708998">Isfjorden</a></mark>er karakterisert av en bred, lav kystslette med en fjellkjede bak denne. Farvannet langs Nordenskiöldkysten er grunt og oppfylt av mange skjær og grunner. Slaggrunnslinjen (20 m) er omtrent parallell med fjellrekkene på land, slik at den går kun ca. 0.5 n mil av land ved Lågneset i S, og 5.5 n mil av i N, hvor den også omfatter det brede grunneflaket Røvigflaket. Dybdene på flaket varierer, men med mange farlige grunner. Man bør være spesielt oppmerksom på Ivergrunnen (2.7 m) i søndre delen av grunnflaket, Tessemgrunnen (6.7 m) og 5 m grunne N av Tessemgrunnen, som alle ligger langt W på flaket. Man bør holde godt klar av disse ved seilas mellom <mark><a href="ssr:465995">Bellsund</a></mark> og <mark><a href="ssr:708998">Isfjorden</a></mark>.</p>
<p>Man går klar N av Røvigflaket med <em>Isfjord lykt i Starostinaksla</em>(N-lige utløper av Vardeborg).</p>
<p>SW for Røvigflaket, mellom 8-16 n mil av land, ligger det kjente Sentinelleflaket (Vaktpostflaket) med dybder på 30-50 m. Ved bruk av ekkoloddet i usiktbart vær gir flaket en god posisjonsangivelse for videre seilas inn til <mark><a href="ssr:708998">Isfjorden </a></mark>når man kommer fra S. Flaket grunner langsomt opp fra S, men faller brattere av på N-siden mot Isfjordrenna.</p>
<p> </p>
|
| caution_en |
<h3>Radar Navigation</h3>
<p>When using radar as an aid for coastal navigation, it is important to note that at greater distances from the shore, mountains will appear on the radar before the edges of the wide lowland plains west of them are apparent.</p>
<h3>Ice and Current Conditions</h3>
<p>Along the western coast of <mark>Spitsbergen</mark>, one can expect a northward current of 1-2 knots. This current will also carry ice into the fjords, particularly on the southern side and out again on the northern side (Coriolis effect), where it will spread more under calm wind conditions. In such weather, one can expect loose ice with larger open channels on the northern side than on the southern side of the fjords. The current out from <mark>Isfjorden</mark> will, when there are not too many ice masses, tend to stop the northward ice drift at Sentinelleflaket. In all cases, conditions should be carefully assessed before entering the ice, as currents and especially wind can quickly change the situation to denser ice and compression of the channels.</p>
<h3>Survey data</h3>
<p>Surveys are incomplete in the area. Soundings within unsurveyed areas and those compiled from incomplete older surveys are unreliable and do not fully exclude undiscovered shoals. Navigation within these waters should be avoided whenever possible. Attention should be paid to the Source Diagram.</p>
<h3>Shallow areas near shoreline</h3>
<p>Close to the shore, there can be unsurveyed areas or areas of poor data quality. Due to the chart's scale such areas are not always visible on nautical Charts. Navigation in these waters must be exercised with extreme caution.</p>
<h3>Front of glaciers</h3>
<p>Limits of glaciers are subject to frequent change. In front of glaciers going into the sea, there are major variations from year to year, and depths are uncertain. Such areas must be considered as unsurveyed. Such conditions must be taken into account when navigating in these waters and caution exercised.</p>
|
| caution_no |
<h3>Radarnavigering</h3>
<p>Ved bruk av radar som hjelpemiddel under navigeringen langs kysten, må man være oppmerksom på at ved større avstand fra land vil man få fjellene inn på radaren før kanten av de vide lavlandsslettene utenfor.</p>
<h3>Is- og strømforhold </h3>
<p>Langs W-kysten av <mark>Spitsbergen</mark> kan man regne med 1-2 knops N-gående strøm. Denne strømmen vil også ta med seg isen inn i fjordene, særlig på S-siden og ut igjen på N-siden (Corioliseffekt), hvor den under rolige vindforhold vil spre seg mer. I slikt vær kan man vente slakere is med større råker på N- enn på S-siden av fjordene. Strømmen ut fra <mark>Isfjorden</mark> vil, når det ikke er for store ismasser, ha tendens til å stoppe den N-gående isdriften ved Sentinelleflaket. Man bør i alle tilfeller vurdere forholdene nøye før man går inn i isen, da strøm og i særdeleshet vind raskt kan forandre situasjonen til tettere is med sammenpressing av råker.</p>
<h3>Sjømålingsdata</h3>
<p>Området er ikke fullstendig oppmålt. Dybder innenfor ikke sjømålte områder og områder basert på eldre, ufullstendige målinger er upålitelige, og utelukker ikke muligheten for uoppdagede grunner. Navigasjon i disse farvannene bør unngås så langt det lar seg gjøre. Det må vises særlig oppmerksomhet til karets kildediagram (Source Diagram).</p>
<h3>Grunne områder nær land</h3>
<p>Nær kystlinjen kan det forekomme ikke sjømålte områder eller områder med dårlig datakvalitet. På grunn av sjøkartets målestokk er slike områder ikke alltid synlige. Navigasjon i disse farvannene må utøves med ekstrem forsiktighet.</p>
<h3>Foran isbreer</h3>
<p>Isbreers utbredelse endres hyppig. Foran breer som munner ut i sjøen forekommer store variasjoner fra år til år, og dybdeforholdene er usikre. Slike områder må betraktes som ikke sjømålte. Disse forholdene må tas i betraktning ved navigasjon, og forsiktighet må utvises.</p>
|
| Links |
|
