| description_en |
<h3>General description</h3>
<p>Sognefjorden is Norway's longest and deepest fjord. From Storesvalvarden, which lies at the outer part of Sognesjøen, it cuts 111 nautical miles (205 km) inland into the mountains of Vestlandet to Skjolden at the foot of Jotunheimen. At the mouth, it is just under 200 m deep, but further inland it reaches over 1300 m. The outermost 19 nautical miles west of Rutletangane are otherwise known as Sognesjøen and are usually not considered part of the actual Sognefjorden.<br />Sognefjorden, with its alternating and magnificent nature, belongs to the country's most beautiful and sought-after tourist areas. Passing the desolate, low-lying archipelago in Solund (Sula) in the north and Gulen in the south, one sails between smooth, polished mountains that flank the fjord's mouth.<br />From a few hundred meters of elevation, the mountain heights increase along the fjord and eventually reach up to 1700–1800 m high in the mountains around Aurlandsfjorden. Simultaneously, the land becomes more wooded, mostly deciduous forest, but in the inner villages, there is also a considerable amount of coniferous forest.<br />The climate is very variable. Mild maritime climate prevails at the outer part, but the amount of precipitation decreases sharply further inland—the Aurlandsfjorden and Lærdalsfjorden thus belong to the country's least precipitation-rich areas—and an inland climate is experienced. Cold in winter and warm in summer. Although the fjord can lie calm and quiet for days in the summer, it is a capricious and weather-beaten fjord. Westerly and especially easterly winds can sweep through the fjord with great force in autumn and winter, and in the many narrow side arms, one can be exposed to violent downdrafts. Almost everywhere along the steep coasts, the water is deep and good anchorage spots are few and far between, making the fjord quite dangerous for smaller vessels in bad weather.</p>
<p>When heading inland along the southern side of Sognefjorden and passing the steep Skrikeberget and Breidmyrneset, Ytre Oppedal lies in the bay—flat<br />sand beach—around the river mouth. Small vessels can anchor close to shore in good weather, no mooring bolts and a falling bottom.</p>
<h3>Current and tide</h3>
<p>The incoming current is hardly noticeable (except as eddies) and with strong onshore winds. It is the outgoing current that is significant in the fjord, and it is particularly strong in spring and summer. The current is stronger along the northern than the southern land. It moves at a good speed, at spring tide 1.5–2.5 knots, around the various headlands and points, such as Rutletangane, Nesholmen beacon, Bekksneset and Laviklandet, Hovdeneset, Måren, around Kvamsøylandet, Vangsneset, and Gagersnes. Pronounced and strong eddies are noticeable in the intervening bays.</p>
<p>High tide in Sognefjorden occurs 10–15 minutes earlier than in Bergen. The tidal amplitude increases slightly inland in the fjord and is everywhere greater than in Bergen. For Ytre Steinsundet and for Lærdal, it is common to apply a factor of 1.04 and 1.15 respectively to the water level in Bergen.</p>
<h3>Ice conditions</h3>
<p>In Ytre Sognefjorden with its side arms, ice obstructions are never noticed. But in Indre Sogn, during cold winters, the ice can lie for weeks and completely block some of the fjord's side arms. The inner part of Aurlandsfjorden and Nærøyfjorden freeze quickly, especially after a weather change from mild weather and rain to severe frost.</p>
|
| description_no |
<h3>Alminnelig omtale</h3>
<p>Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord. Fra Storesvalvarden, som ligger ytterst i Sognesjøen, skjærer den seg 111 n mil (205 km) inn i Vestlandets fjellmasser til Skjolden ved foten av Jotunheimen. I munningen er den snaue 200 m dyp, men lengre inne over 1300 m. De ytterste 19 n milene W av Rutletangane kalles ellers Sognesjøen og regnes vanligvis ikke til den egentlige Sognefjorden.<br />Sognefjorden med sin vekslende og storslagne natur hører til landets vakreste og mest søkte turiststrøk. Forbi den ødslige, lave øygarden i Solund (Sula) i N og Gulen i S seiler man inn mellom blankskurte fjell som kanter fjordmunningen.<br />Fra noen få hundre meters høyde stiger fjellhøyden innover langs fjorden og når til slutt opp i 1700–1800 m høyde i fjellene rundt Aurlandsfjorden. Samtidig blir landet mer skogkledd, for det meste løvskog, men i de indre bygdene er det atskillig barskog.<br />Klimaet er meget vekslende. Mildt havklima gjør seg gjeldende ytterst, men nedbørsmengden avtar sterkt innover fjorden – Aurlandsfjorden – og Lærdalsfjorden hører således til de nedbørfattigste strøkene i landet – og man får innlandsklima. Kaldt om vinteren og varmt om sommeren. Skjønt fjorden om sommeren kan ligge blank og stille i dagevis, er den en lunefull og værhard fjord. W‑lige og særlig E‑lige vinder kan høst og vinter feie gjennom fjorden med svær styrke, og i de mange, trange sidearmene kan man være utsatt for fallvær av stor voldsomhet. Da det nesten over alt langs de bratte kystene er brådypt og milevis mellom hver god ankerplass, kan fjorden være farlig nok for mindre fartøyer i uvær.</p>
<p>Når man holder innover langs S‑siden av Sognefjorden og passerer det bratte Skrikeberget og Breidmyrneset, ligger Ytre Oppedal i bukta – flat<br />sandstrand – omkring elveosen. Småfartøyer kan i godvær ankre nær land, ingen fortøyningsbolter og avfallende bunn.</p>
<h3>Strøm og tidevann</h3>
<p>Inngående strøm merkes lite (unntatt som bakevjer) og ved sterk pålandsvind. Det er den utgående strømmen som gjør seg gjeldende i fjorden, og den er særlig sterk vår og sommer. Strømmen går sterkere langs nordre enn under søndre land. Den skyter god fart, ved spring 1,5–2,5 knop, rundt de forskjellige nes og pynter, f eks Rutletangane, Nesholmen varde, Bekksneset og Laviklandet, Hovdeneset, Måren, rundt Kvamsøylandet, Vangsneset og Gagersnes. Utpregede og sterke bakevjer merkes på mellomliggende bukter.</p>
<p>I Sognefjorden inntreffer høyvann 10–15 min tidligere enn i Bergen. Tidevannsamplituden øker litt innover i fjorden og den er overalt større enn i Bergen. For Ytre Steinsundet og for Lærdal er det vanlig å anvende en faktor på henholdsvis 1,04 og 1,15 på vannstanden i Bergen.</p>
<h3>Isforhold</h3>
<p>I Ytre Sognefjorden med sidearmer merker man aldri ishindringer. Men i Indre Sogn kan isen under kalde vintrer ligge i ukevis og helt blokkere enkelte av sidearmene til fjorden. Indre delen av Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden fryser fort til, især etter væromslag fra mildvær og regn til sterk frost.</p>
|
