Sognesj\u00f8en is called the outer part of Sognefjorden from Storesvalene, out at the ocean's edge, inward to Rutletangane. The waters are mostly clean, but depths from 100\u2013200 up to 500 m form the transition to the great depths of Sognefjorden.
The waters on the S-side of Sognesj\u00f8en, from Sogneoksen and NE-ward, are filled with low islands and bare skerries, which provide few good orientation points for the unfamiliar. On the N-side, however, the land rises into gray barren mountains: H\u00e5fjellet, 203 m, Hellelinipa, 294 m, Pollatinden, 545 m, Dumbetinden, 460 m, Vetefjellet, 491 m, Bondefjellet, 433 m and Lifjellet, 770 m.
The current usually shifts with the tide, but flows strongest outward and can be quite strong, especially in the waters at Kverknappen where it can set up annoying seas.
You are clear NW of Streta, a shallow in the water surface, and all shoals at Sm\u00e5svalene with Pollatinden well clear N of H\u00e5fjellet.
Sognesjøen kalles den ytre delen av Sognefjorden fra Storesvalene, ute i havbrynet, innover til Rutletangane. Farvannet er stort sett rent, men dybder fra 100–200 opp til 500 m danner overgangen til de store dypene i Sognefjorden.
Farvannet på S\u2011siden av Sognesjøen, fra Sogneoksen og NE\u2011over, er fylt av lave øyer og nakne holmer som gir få gode orienteringspunkter for ukjente. På N\u2011siden stiger landet derimot opp i grå snaufjell: Håfjellet, 203 m, Hellelinipa, 294 m, Pollatinden, 545 m, Dumbetinden, 460 m, Vetefjellet, 491 m, Bondefjellet, 433 m og Lifjellet, 770 m.
Strømmen skifter som regel med tidevannet, men renner sterkest utover og kan gå temmelig stri, særlig i farvannet ved Kverknappen hvor den kan sette opp sjenerende sjø.
Man er fri NW om Streta, grunne i vannflaten, og samtlige grunner ved Småsvalene med Pollatinden vel fri N om Håfjellet.