| description_en |
<p>Under generally good weather conditions, the current flows inward, towards the E, from about 4.5 hours after high tide to about 1.5 hours before high tide, and outward, towards the W, from about 1.5 hours before high tide to about 4.5 hours after high tide.<br />About 4.5 hours before high tide, the current is strongest towards the inland under Lofotodden, in the main current (in the middle of the strait), and under Keilholmen. As the water rises, the current slackens under Lofotodden and Keilholmen, and about 3 hours before high tide, the current has reversed in these areas while the main current in the middle of the strait and W of Lofotodden (at Hella) still flows toward the E. At Lofotodden, the current change occurs by an "eddy" spreading from E to W. In the area between the E-going main current and the W-current under Lofotodden, a strong current ridge forms. This current ridge is called Strinna and can be dangerous for smaller vessels.<br />The main current now slackens quite quickly while the outgoing currents on the N- and S-sides increase. About 1.5 hours before high tide, it lies still for a moment, then turns towards S and W, first E in the current then W.<br />From now on, the entire current sets towards the W with steadily increasing strength, until it reaches its greatest strength under land at high tide, while it lags slightly in the middle of the strait.<br />The main current still increases in strength until it reaches its greatest speed about 4.5 hours after high tide, while the current under land has already begun to slacken. From now on, the speed of the main current also slackens, and E of Lofotodden (Ytretuven), the current splits again, with part of it bending northward along the inner side of Lofoten. At Tjeldholmen, the current turns N and E (about 3 hours after high tide). On the edge of the main current, the high current ridge (Strinna) rises again.<br />The speed in the main current now decreases quite quickly, while the eddy under Lofotodden simultaneously pulls towards the W. About 4.5 hours after high tide, the main current turns, now also first E in the strait and later W. The direction of the current in the eddy is "clockwise”. At low tide, the incoming current has its greatest speed under the land, while it increases in strength in the middle of the strait up to about 4.5 hours before high tide.<br />The direction and speed of the current depend a lot on the wind and weather. With a W-lig storm at sea, it often runs always E-over both with rising and falling water during the winter. At high tide, it may either slacken a bit or be still for a moment, but immediately increases again and continues E-over. If in this case the sea state is also increasing, the speed of the current becomes extra large when the water rises, and the Moskstraumen is then impassable for smaller vessels.<br />It often happens in the winter that a westward storm bank stands out at sea and sets in a huge sea, while clear weather inland gives land wind and a standing E-lig wind out Vestfjorden. Particularly in this case, the current is dangerous, as two layers of sea and current meet and can turn the entire current into a single surf.<br />The stronger the current runs, the larger the sea becomes, and the more irregular the whirlpools. Therefore, it is not advisable for smaller vessels to enter or exit the Moskstraumen in stormy weather in winter. But with steady wind after several days of good weather, there is nothing to prevent passage in the summer.<br />Nothing specific can be said about the speed of the current, but it is said that ships with up to 10 knots speed have not been able to advance. But the rumors about the danger of larger vessels in the current – the Maelstrom – are greatly exaggerated. It runs strongest at the narrowest point between Rødøya and Keilholmen, and much stronger under Lofotodden than at the islets.</p>
<p>Herjeskallen (east in the strait) is noticeable even in calm weather, as the water, without breaking, always seems to boil and churn over it, creating a foamy white surface.</p>
|
| description_no |
<p>Under alminnelig gode værforhold setter strømmen inn, mot E, fra ca. 4,5 timer etter høyvann til ca. 1,5 timer før høyvann, og ut, mot W, fra ca. 1,5 timer før høyvann til ca. 4,5 timer etter høyvann.<br />Ca. 4,5 timer før høyvann er strømmen sterkest innover både under Lofotodden, i hovedstrømmen (midt i sundet) og under Keilholmen. Etter som vannet stiger slakner strømmen under Lofotodden og Keilholmen, og ca. 3 timer før høyvann har strømmen snudd i disse områdene mens hovedstrømmen midt i sundet og W for Lofotodden (ved Hella) ennå renner mot E. Ved Lofotodden skjer strømskiftet ved at en «bakevje» brer seg fra E mot W. I området mellom den E-gående hovedstrømmen og den W-strømmen under Lofotodden danner det seg en sterk strømskavl. Strømskavlen blir kalt Strinna og kan være farlig for mindre fartøy.<br />Hovedstrømmen slakner nå temmelig raskt mens de utovergående strømmene på N- og S-siden øker. Ca. 1,5 timer før høyvann ligger den stille et øyeblikk for så å dreie mot S og W, først E i strømmen så W for.<br />Fra nå av setter hele strømmen W-over med stadig økende styrke, inntil den ved flo har nådd sin største styrke under land, mens den ligger noe etter midt i sundet.<br />Hovedstrømmen øker ennå i styrke, inntil den har nådd sin største hastighet ca. 4,5 timer etter høyvann, mens strømmen under land allerede har begynt å slakne. Fra nå av slakner også hovedstrømmens fart, og E for Lofotodden (Ytretuven) deler igjen strømmen seg, idet en del av den bøyer N-over langs innersiden av Lofoten. Ved Tjeldholmen snur strømmen mot N og E (ca. 3 timer etter høyvann). I kanten av hovedstrømmen oppstår igjen den høye strømskavlen (Strinna).<br />Farten i hovedstrømmen avtar nå temmelig raskt, mens bakevjen under Lofotodden samtidig trekker seg W-over. Ca. 4,5 timer etter høyvann snur hovedstrømmen, nå også først E i sundet og senere W. Retningen til strømmen i bakevjen er «med urviseren». Ved lavvann har den innovergående strømmen sin største hastighet under land, mens den midt i sundet øker i styrke helt til ca. 4,5 timer før høyvann.<br />Strømmens retning og fart avhenger mye av vind og vær. Med W-lig storm i havet løper den om vinteren ofte alltid E-over både med stigende og fallende vann. Ved høyvann kan den da enten slakne litt eller være stille et øyeblikk, men øker straks igjen og setter fortsatt E-over. Dersom i dette tilfelle også sjøgangen er økende, blir strømmens hastighet ekstra stor når vannet stiger, og Moskstraumen er da ufarbar for mindre fartøyer.<br />Det hender ofte om vinteren at vestastormbanken står ute i havet og setter svær sjø inn, mens klart vær inne i landet gir landvind og en stående E-lig vind ut Vestfjorden. Særlig i dette tilfellet er straumen farlig, da to lags sjø og strøm møtes og kan gjøre hele straumen til en eneste brenning.<br />Jo sterkere strømmen løper, desto større blir sjøene og desto mere uregelmessige strømhvirvlene. Det er derfor ikke tilrådelig for mindre fartøyer å gå Moskstraumen inn eller ut om vinteren i stormende vær. Men med stående vind etter flere dagers godt vær er det om sommeren ikke noe i veien for å passere.<br />Det kan ikke sies noe bestemt om strømmens hastighet, men det fortelles at skip med inntil 10 knops fart ikke har kunnet avansere. Men ryktene om faren for større fartøyer i strømmen – Malstrømmen – er sterkt overdrevet. Den løper sterkest på det smaleste mellom Rødøya og Keilholmen, og meget sterkere under Lofotodden enn ved holmene.</p>
<p>Herjeskallen (øst i sundet) merkes til og med i stille vær, da vannet, uten å bryte, alltid likesom koker og maler over den og lager en skumhvit flate.</p>
|
