| id |
93ba315e-f3f1-4d6e-9110-f8b253b70b2f |
| date_updated |
2025-10-31 12:02:28.183000
|
| title_en |
Magdalenefjorden
|
| title_no |
Magdalenefjorden
|
| description_en |
<p>Magdalenefjorden cuts eastwards into the land between Hoelhalvøya and Reuschhalvøya, and has a length of about 5 NM. During the whale hunting era it was one of the most important harbours, and today it is a well-known tourist attraction. The fjord is surrounded by 600-800 high mountains, on the south side jagged and on the north side more pyramid shaped.</p>
<p>A number of glaciers press down between the peaks but only four of them reach the sea, Adambreen, Gullybreen <br>and Brokebreen on the south side, Waggonwaybreen. The latter fill the whole head of the fjord with a high ice front, and<br>it calves heavily.</p>
<p>Midway out in the fjord mouth, 1.8 NM northnorthwest from Magdalenehuken, there is a 6 m underwater rock, Magdalenebåen, and about 1 NM south of this lies Hukgrunnen with depths of 8 m, 9m , 11m and 13 m.</p>
<p>Close to the shore near Magdalenehuken there is a small rock, Kvalryggen which was well known as a landmark in earlier times. Both here and off Adambreen further in the 20 m contour runs about 5 cables from the shore. Otherwise it is deeper close to the shore and with shallow glacial bays along the south side of the fjord. The same applies to the north side from the fjord head outwards to Fugleholmen. This islet is only 1.5 m high and lies about halfway into the fjord about 6 cables south of the northern shore. Both south and east of the islet the water is foul with stones and rocks awash which extend right out to the middle of the fjord.</p>
<p>Larger vessels should not sail between Fugleholmen and the northern shore, even though the depth is good, about 17 m, as it is not easy to sail between the underwater rocks that exist further in.</p>
<p>The southern part of Gullybukta has not been properly depth-charted, so caution is advised when navigating in this area. However, the Norwegian Coastal Administration has proposed The harbour is designated a place of refuge against acute pollution. Calving from Gullybreen at the innermost part of the bay does occur, but there are no significant currents. The best harbour for smaller vessels is Trinityhamna on the east side of Gravneset, with depths of less than 20 m. Calving may also occur here in easterly winds. It is very easy to land on the wide sandy beach along the peninsula in the bay.</p>
<p>Magdalenefjorden has from whaling times been regarded as one of the best, and therefore one of the most used harbours on the west coast. Although the fjord is open to the west, there are no real seas here. The main reason for this is that there is a comparatively short distance to the pack ice in the west. Of the glaciers that reach the fjord, only Waggonwaybreen sheds calf ice but never enough to create problems.</p>
|
| description_no |
<p>Mellom Hoelhalvøya og Reuschhalvøya skjærer Magdalenefjorden seg ca. 5 n mil E-over. I hvalfangsttiden var dette en av de viktigste havnene, og i dag et kjent turistmål. Fjorden er omgitt av 6-800 m høye fjell, på S-siden takkete, og på N-siden mer pyramideformete.</p>
<p>En rekke isbreer presser seg ned mellom toppene, men bare fire av dem rekker ned til sjøen: Adambreen, Gullybreen og Brokebreen på S-siden, og innerst Waggonwaybreen. Den siste fyller hele bunnen av fjorden med en høy front, og den kalver sterkt.</p>
<p>Midt ut for fjordmunningen, 1.8 n mil NNW av Magdalenehuken, ligger en 6 m grunne, Magdalenebåen, og ca l n mil S for denne ligger Hukgrunnen med dybder 8.9 m, 11 m og 13 m.</p>
<p>Kloss i land ved Magdalenehuken ligger det et lite skjær, Kvalryggen, vel kjent som landemerke fra gammel tid. Både her, og utenfor Adambreen lengre inn, går 20 m kurven ut til ca. 5 kabellengder av land, men ellers er det mer nærdypt og med grunne brebukter langs S-siden av fjorden, og det samme på N-siden fra fjordbunnen utover til Fugleholmen. Denne holmen er bare 1.5 m høy, og ligger omtrent midtveis inn i fjorden, ca. 6 kabellengder S for det nordre landet. Både S og E for holmen er det urent farvann med steiner og skvalpeskjær som strekker seg helt ut til midtfjords.</p>
<p>Større fartøyer bør ikke seile mellom Fugleholmen og nordre land, selv om dybdene her er gode, ca 17 m, så er det ikke så enkelt å treffe mellom grunnene som ligger lengre inne.</p>
<p>Gullybukta i sør er ikke skikkelig dybdekartlagt, så man bør være oppmerksom ved navigering i dette området, men bukta er av Kystverket foreslått som nødhavn mot akutt forurensing. Gitt kalving fra Gullybreen innerst i bukta forekommer, men ingen strøm av betydning. Beste havnen for mindre fartøyer er Trinityhamna på E-siden av Gravneset med dybder under 20 m. Her kan det også forekomme kalvis ved E-lig vind. Det er meget lett å lande på den brede sandstranden i bukta langs halvøya.</p>
<p>Magdalenefjorden har helt fra hvalfangsttiden vært ansett som en av de beste, og derfor mest benyttede havnene på W-kysten. Selv om fjorden er åpen mot W, blir det ikke virkelig havsjø her, og dette skyldes i stor grad at det er forholdsvis kort avstand til drivisen i W. Av breene som faller ut til fjorden, er det bare Waggonwaybreen som avgir endel kalvis, men ikke nok til å sjenere nevneverdig. Drivis fra havet kommer sjelden inn i fjorden. </p>
|
| caution_en |
<h3>The tidal stream</h3>
<p>The tidal streams flow very strongly off Magdalenehuken. It sets northwards on the flood tide and southwards on the ebb.</p>
<h3>Sjømålingsdata</h3>
<p>Området er ikke fullstendig oppmålt. Dybder innenfor ikke sjømålte områder og områder basert på eldre, ufullstendige målinger er upålitelige, og utelukker ikke muligheten for uoppdagede grunner. Navigasjon i disse farvannene bør unngås så langt det lar seg gjøre. Det må vises særlig oppmerksomhet til karets kildediagram (Source Diagram).</p>
<h3>Grunne områder nær land</h3>
<p>Nær kystlinjen kan det forekomme ikke sjømålte områder eller områder med dårlig datakvalitet. På grunn av sjøkartets målestokk er slike områder ikke alltid synlige. Navigasjon i disse farvannene må utøves med ekstrem forsiktighet.</p>
<h3>Foran isbreer</h3>
<p>Isbreers utbredelse endres hyppig. Foran breer som munner ut i sjøen forekommer store variasjoner fra år til år, og dybdeforholdene er usikre. Slike områder må betraktes som ikke sjømålte. Disse forholdene må tas i betraktning ved navigasjon, og forsiktighet må utvises.</p>
|
| caution_no |
<h3>Tidevannsstrømmen</h3>
<p>Tidevannsstrømmen går meget sterk utenfor Magdalenehuken. Den setter N-over med stigende vann, og S-over med fallende.</p>
<h3>Sjømålingsdata</h3>
<p>Området er ikke fullstendig oppmålt. Dybder innenfor ikke sjømålte områder og områder basert på eldre, ufullstendige målinger er upålitelige, og utelukker ikke muligheten for uoppdagede grunner. Navigasjon i disse farvannene bør unngås så langt det lar seg gjøre. Det må vises særlig oppmerksomhet til karets kildediagram (Source Diagram).</p>
<h3>Grunne områder nær land</h3>
<p>Nær kystlinjen kan det forekomme ikke sjømålte områder eller områder med dårlig datakvalitet. På grunn av sjøkartets målestokk er slike områder ikke alltid synlige. Navigasjon i disse farvannene må utøves med ekstrem forsiktighet.</p>
<h3>Foran isbreer</h3>
<p>Isbreers utbredelse endres hyppig. Foran breer som munner ut i sjøen forekommer store variasjoner fra år til år, og dybdeforholdene er usikre. Slike områder må betraktes som ikke sjømålte. Disse forholdene må tas i betraktning ved navigasjon, og forsiktighet må utvises.</p>
|
| Links |
|
