| id |
7c2a7a78-9558-4be7-a625-4f45ea467391 |
| date_updated |
2025-11-03 09:01:15.942000
|
| title_en |
Forlandsundet
|
| title_no |
Forlandsundet
|
| description_en |
<p>Forlandsundet, 48 NM long and 6-10 NM wide, had during the whale-hunting times the name of «Foul Sound». It referred to mariners being deceived when trying to navigate, as larger vessels were forced to turn back at Forlandsrevet.</p>
<p>Vessels with draft over 3.5-4 m can not pass over the reef and must navigate on the west side of <a href="https://dnl-ssr.atkv3-prod.kartverket-intern.cloud/40978" target="_blank" rel="noopener">Prins Karls Forland</a>. The reef itself is flat, but one cannot expect a depth greater than a maximum of 3.9 meters in the leading line over the reef.</p>
<p>Northwards in Forlandsundet the waters are clear with relatively deep water (100-260 m) all the way up to Forlandsrevet, provided one stays clear of the shallow areas that occasionally extend 1–1.5 NM from the shore on both sides of the strait.</p>
<p>Around Daudmannsodden and northwards towards Eidembukta, the coast is incised by small bays, outside of which there are small islets and rocks. This makes the waters so foul that it is difficult to get to the shore. On the east side of Forlandsundet there is the large plain, Daudmannsøyra, which narrows northwards until it reaches the moraine ridge off Eidembreen, before turning into a new, wide plain, about 2 km wide, up towards St. Jonsfjorden.</p>
<p>1.5 NM west of the entrance to St. Jonsfjorden, lies Hermansenøya. It is quite deep close to on the northwest side of the island but around the southern end it is shallow and stony. Midway between Hermansenøya and the shore to the north there is a dangerous rock awash, Bregrunnen, but the rock can be passed on both the north and south sides. Between Hermansenøya and Ankerneset, Farmsundet, the waters are clear, although a lookout must be kept for a 6 m underwater rock that lies about 1.7 NM north-northwest of Ankerneset. From Ankerneset and inwards to Dahlbreen it is foul and stony 2-3 cables from the shore. However, it is clear innermost on the north side off the glacier. Further north along the shore of Kaffiøyra the fjord widens to a shoal area up to 2 NM from the shore furthest south. Northwards along Kaffiøyra towards Hornbækbukta, off Avatsmarkbreen, the shoal area gradually narrows to about 6 cables from the shore.</p>
<p>In Hornbækbukta mariners must be aware of pack ice from the glacier in the bay. A shoal area extends from the land in the southern part of the bay and reaches approximately 8 cables from northern part of Heggodden. In this shoal area there are underwater rocks with depth of both 3 m and 6 m. </p>
<p>From the widest part of Sarsøyra, Sarstangen extends halfway out to Forlandsundet. The large Revflaket extends south westwards from the moraine on the north side of Hornbækbukta midway out into Forlandsundet where it then swings northwards. The depths on the shoal are down to 4 m with an even sandy seabed all the way up to Sarstangen.</p>
<p>Along the west side of Forlandsundet from Salpynten fully south on Forlandet and northwards to Malmeskjeret it is mainly shallow and stony along the shore and is un-navigable even by smaller boats. Along the whole stretch northwards towards Forlandsrevet the seabed falls relatively steeply away off the 10 m danger line, but it extends in some places out to about 1.5 NM from the shore. Off Poolepynten it is deep close to land, while around Dawespynten it is shallow. Further into Selvågen it is also shallow along the shore, especially on the south side. The innermost part of Selvågen is closed by a reef which extends across the bay with depth of less than 1 m. Note that pack ice easily accumulate in Selvågen and the seabed is uneven.</p>
<p>Northwards towards Andeneset the 10-m depth contour widens mostly to a breadth of 1.5 NM, while the bays further northwards to Murraypynten (lattice beacon) are un-navigable, with drying areas that extends 1 NM outwards. In this area Aurtangen is the only place where landing is possible.</p>
<p>Grimaldibukta is exposed to southerly winds which typically blow northwards across the sound. It is foul towards the shore and landing is practically impossible.</p>
<p>Forlandsrevet extends across the whole of Forlandsundet and has depths between 1-3 m, except for a 5 cables wide passage with 4 m water. <em>Jessiefoten in line with Aurtangen</em>, 021.5°-201.5°, leads in the middle of the passage. In difficult conditions, for example with pack ice, mariners should consider well before getting too far west as there it is stony, while there is even sand bottom on the east side. There can be relatively strong tidal streams in the sound, 2- knots, and mariners should take care when going through the passage, particularly with regard to the stream, as vessels can easily be forced on to the shoal areas on both sides.</p>
<p>The whole tongue of Sarstangen is only a narrow band of gravel and sand with a lagoon inside, and the outermost area may therefore be shifted somewhat outwards or inwards from one year to the next.</p>
<p>From Forlandsrevet and northwards, the shelving bank on the west side of the sound varies from about 1 NM off the south end of Richardlaguna to about 3 NM on Forlandsflaket off Aberdeenflya.</p>
<p>At the outer edge of Forlandsflaket, nearly mid-fjord, there are shallow peaks with depths of 12-14 meters. The wide shoal area continues north of Fuglehuken. Along the shore, one should expect it to be foul with only 3 meters depth extending up to 5 cable lengths out. At Murraypynten and further north along Ferskvassbukta, it is possible to land with small boats.</p>
<p>From north of Sarstangen and up towards Engelskbukta the glaciers have also laid out a large shoal area. The northerly part of the shoal area extends 3.5 NM from the shore and on the outer parts of the area there are some underwater rocks with depths of 4-7 m.</p>
<p>Engelskbukta is clear, and ven if there is pack ice in Forlandsundet, little of it enters into this bay. North-westwards along Brøggerhalvøya, it is deeper close to, until the 20 m contour widens again to about 1 NM around Kvadehuken.</p>
|
| description_no |
<p>Forlandsundet, 48 n mil langt og 6–10 n mil bredt, hadde i hvalfangertiden navnet «Foul Sound» som hentydet til at man ble lurt ved å forsøke gjennomfart, og større fartøyer ble tvunget til å snu ved Forlandsrevet. Fartøyer som stikker mer enn 3.5–4 m kommer ikke over revet, og må gå på W-siden av <a href="ssr:40978" data-county="Svalbard" data-lat="78.41035" data-lng="11.72827" data-municipality="Svalbard" data-type="Øy i sjø">Prins Karls Forland</a>. Over selve revet er det flatt, men man kan ikke regne med større dybde enn maksimum 3.9 m i overettenlinjen over revet.</p>
<p>N-over Forlandsundet er farvannet rent med forholdsvis store dybder (100–260 m) helt opp mot Forlandsrevet, dersom man holder seg utenfor de grunne områdene som stedvis strekker seg 1–1.5 n mil ut fra land på begge sider av sundet.</p>
<p>Rundt Daudmannsodden og N-over mot Eidembukta er kysten innskåret av små bukter med mindre holmer og skjær utenfor, noe som gjør farvannet så urent at det er vanskelig å komme til land. NV for Eidembukta stikker Langgrunnen med en rekke små holmer og skjær ca. 1.5 n mil SW-over, og bidrar til å skjerme bukta for NW-lig vind. 2 n mil lengre N ligger Småskjera, som går over i en smal og steinet slaggrunn videre opp mot St. Jonsfjorden. Se egen seilingsbeskrivelse for St. Jonsfjorden.</p>
<p>1.5 n mil W av innløpet til St. Jonsfjorden ligger Hermansenøya. Det er ganske nærdypt på NW-siden av øya, mens det rundt S-enden er mer grunt og steinet. Midt mellom Hermansenøya og landet N for ligger det farlige skvalpeskjæret Bregrunnen, men skjæret kan passeres både på N- og S-siden. Mellom Hermansenøya og Ankerneset, i Farmsundet, er farvannet rent. Dog må man være oppmerksom på en 6 m grunne som ligger ca 1.7 n mil NNW av Ankerneset. Fra Ankerneset og innover til Dahlbreen er det grunt og steinet 2-3 kabellengder av land. Innerst på N- siden av bukta utenfor breen er det imidlertid rent. Videre N-over langs land ved Kaffiøyra brer det seg et grunnområde, opptil 2 n mil av land lengst S. Dette grunneområdet smalner videre inn til ca. 6 kabellengder av land nordover mot Hornbækbukta.</p>
<p>I Hornbækbukta må man være oppmerksom på drivende is fra breen i bukta. Et grunt parti strekker seg ut fra land sør i bukta og helt ut til ca. 8 kabellengeder av N Heggodden. Her er grunner på både 3 m og 6 m.</p>
<p>Fra det bredeste partiet av Sarsøyra strekker Sarstangen seg halvveis ut i Forlandsundet. Fra morenen på N-siden av Hornbækbukta strekker det store Revflaket seg SW-over midt ut i Forlandsundet, for så å svinge NW-over. Dybdene på flaket er ned mot 4 m med jevn sandbunn helt opp mot Sarstangen.</p>
<p>Langs W-siden av Forlandsundet fra Salpynten helt S på Forlandet og N-over til Malmeskjeret er det stort sett grunt og steinet langs land, og ufarbart selv med småbåter. På hele strekningen N-over mot Forlandsrevet faller bunnen relativt bratt av utenfor 10 m-konturen, men denne strekker seg enkelte steder ut til ca 1.5 n mil av land. Utenfor Poolepynten er det nærdypt, mens rundt Dawespynten er det grunt ut til vel 1.2 n mil av land. Videre inn i Selvågen er det også grunt langs land, særlig på S-siden. Den innerste delen av Selvågen er stengt av et rev som strekker seg tvers over vågen med dybder mindre enn 1 m. Det har lett for å samle seg drivis i Selvågen, og bunnen er ujevn.</p>
<p>N-over mot Andeneset utvider det grunne omådet seg, og utenfor Andenesstranda strekker 10 m-konturen seg 1.5 n mil ut fra land på det meste, mens buktene videre N-over til Murraypynten er ufarbare med et tørrfall som strekker seg 1 n mil utover. I dette området er Aurtangen det eneste stedet hvor man kan komme på land.</p>
<p>Grimaldibukta er også utsatt for sydlige vinder som typisk blåser nordover sundet. Det er urent mot land, og ilandstigning er i praksis umulig.</p>
<p>Forlandsrevet strekker seg over hele Forlandsundet og har dybder mellom 1-3 m, med unntak av en 5 kabellengder bred passasje med 4 m vann. <em>Jessiefoten overett med Aurtangen</em>, 021,5°-201,50°, leder midt i passasjen. Under vanskelige forhold, for eksempel med drivis, bør man passe seg vel for å komme for langt W da det er steinet her, mens det på E-siden er jevn sandbunn. Det kan være relativt kraftig tidevannsstrøm i sundet, 2-4 knop, og man bør ta seg forsiktig gjennom passasjen, spesielt medstrøms, da man lett kan bli satt inn på de grunne områdene på begge sider.</p>
<p>Sarstangen er i sin helhet bare et smalt belte av grus og sand med en lagune innenfor, og det ytterste området kan således forskyves noe ut- eller innover fra år til annet. Fra Forlandsrevet og N-over varierer slaggrunnen på W-siden av sundet fra ca. 1 n mil utenfor S-enden av Richardlaguna til ca. 3 n mil på Forlandsflaket utenfor Aberdeenflya. Ytterst på Forlandsflaket, nesten midtfjords, er det grunntopper på 12-14 m dybde. Det brede slaggrunnsområdet fortsetter så videre til N av Fuglehuken. Langs land må man regne at det er urent med bare 3 m dybde ut til 5 kabellengder av. På Murraypynten og videre nordover langs Ferskvassbukta er det mulig å lande med små båter.</p>
<p>Fra N av Sarstangen og opp mot Engelskbukta brer det seg også ut et stort grunnområde. Den N-lige delen av grunnområdet strekker seg 3.5 n mil ut fra land, og man vil i de ytre områdene av flaket finne enkelte grunner med dybder 4-7 m.</p>
<p>Engelskbukta er ren, og selv om det er drivis i Forlandsundet, kommer det lite av den inn i denne bukta. NW-over langs Brøggerhalvøya er det mer nærdypt inntil 20 m-kurven igjen vider seg ut til ca. 1 n mil rundt Kvadehuken.</p>
|
| caution_en |
<h3>Pack ice in Forlandsundet </h3>
<p>The pack ice can make quite large changes on both sides of the channel across Forlandsrevet, and this occurs particularly during springtime in connection with storm and tidal streams. The main fairway remains stable. The drift ice in the strait south of the reef typically moves northward along the east side, curving towards Forlandet and continuing northward along the west side of the strait, while the central area may be ice-free. With large amounts of ice, the ice can be strongly pressed against Murraypynten, where a 3-4 meter high ice barrier was observed building up on the southern shore within 20 minutes. If there is ice north of the reef during the summer, it is usually small amounts that have come from the south.</p>
<h3>Survey data</h3>
<p>Surveys are incomplete in the area. Soundings within unsurveyed areas and those compiled from incomplete older surveys are unreliable and do not fully exclude undiscovered shoals. Navigation within these waters should be avoided whenever possible. Attention should be paid to the Source Diagram.</p>
<h3>Shallow areas near shoreline</h3>
<p>Close to the shore, there can be unsurveyed areas or areas of poor data quality. Due to the chart's scale such areas are not always visible on nautical Charts. Navigation in these waters must be exercised with extreme caution.</p>
<h3>Front of glaciers</h3>
<p>Limits of glaciers are subject to frequent change. In front of glaciers going into the sea, there are major variations from year to year, and depths are uncertain. Such areas must be considered as unsurveyed. Such conditions must be taken into account when navigating in these waters and caution exercised.</p>
|
| caution_no |
<h3>Drivisen i Forlandsundet</h3>
<p>Drivisen kan forårsake ganske store forandringer på begge sider av løpet over Forlandsrevet. Dette skjer særlig om våren, i forbindelse med storm og tidevannsstrøm. Selve seilløpet holder seg imidlertid stabilt. Drivisen i sundet S for revet går gjerne N-over langs E-siden, i en bue over mot Forlandet og videre N-over langs W-siden av sundet, mens det midt i området kan være isfritt. Med store ismengder kan isen bli sterkt presset mot Murraypynten, hvor en 3-4 m høy isbarriere er blitt observert i å bygge seg opp på den søndre stranden i løpet av 20 min. Dersom det om sommeren er is N for revet, vil det som regel være små mengder som er kommet fra S.</p>
<h3>Sjømålingsdata</h3>
<p>Området er ikke fullstendig oppmålt. Dybder innenfor ikke sjømålte områder og områder basert på eldre, ufullstendige målinger er upålitelige, og utelukker ikke muligheten for uoppdagede grunner. Navigasjon i disse farvannene bør unngås så langt det lar seg gjøre. Det må vises særlig oppmerksomhet til karets kildediagram (Source Diagram).</p>
<h3>Grunne områder nær land</h3>
<p>Nær kystlinjen kan det forekomme ikke sjømålte områder eller områder med dårlig datakvalitet. På grunn av sjøkartets målestokk er slike områder ikke alltid synlige. Navigasjon i disse farvannene må utøves med ekstrem forsiktighet.</p>
<h3>Foran isbreer</h3>
<p>Isbreers utbredelse endres hyppig. Foran breer som munner ut i sjøen forekommer store variasjoner fra år til år, og dybdeforholdene er usikre. Slike områder må betraktes som ikke sjømålte. Disse forholdene må tas i betraktning ved navigasjon, og forsiktighet må utvises.</p>
|
| Links |
|
