Isfjorden, with its many branches, is the largest fjord in Svalbard. It stretches 55 nautical miles into the land and is about 13 NM wide at its broadest, halfway into the fjord. The most important part of the commercial activity and population on Svalbard are gathered around Isfjorden. The fjord has a number of large and smaller side arms.
\nThe south and north sides of Isfjorden are very different in appearance. On the north side, and especially between Isfjordmunningen (the mouth) and Ekmanfjorden, there are several glaciers that front on to the sea, while on the south side glaciers are to be found innermost in Grønfjorden where they terminate on the land.
\nApproaching from the south, Salfjellet (430) on Prins Karls Forland, appears approximately dead ahead as a separate island. Course is maintained northwards towards the high mountains on the east side of Adventfjorden (with Konusen (988) which is the highest) is brought to about the middle of Isfjorden’s mouth, when course is set into the fjord.
\nApproaching from the north and making for Isfjorden, vessels run clear of the shoals south of Salpynten 78°12.4'N, 12°09.11'E) with the beacon on Daudmannsodden(78°12.6'N 12°59.11'E) a little closer to Lexfjellet(997) than to Daudmannsodden(768). Vessels then go clear south of the underwater rocks off Daudmannsodden with Konusen clear of Alkhornet. In clear weather and with pack ice in the area these can be clearing marks worth noting. When entering Isfjorden it can also be useful to remember that pack ice on the north side of the fjord is generally more open than on the south side.
\nThere is some shoaling inwards along the north side of Isfjorden, in addition to the two detached skerries Sagaskjeret and Floskjeret on the outer side of Selmaneset and Borebukta. Sagaskjeret, 7 cables south of Selmaneset, is small but with deep water on all sides. Floskjeret, off Borebukta, will normally be visible (awashes) but it can easily be mistaken for an ice block. It is deep on all side of the rock and it represents a danger to vessels as it lies isolated about 2.5 NM out in the fjord, east of Erdmannflya.
\nIsfjorden is otherwise clear and should not present any problems to navigation.
", "description_no":"Isfjorden er med sine mange forgreninger den største fjorden på Svalbard. Den strekker seg 55 n mil innover i landet, og er ca. 13 n mil på det bredeste, halvveis inn i fjorden. Den vesentligste delen av næringsvirksomheten og befolkningen på Svalbard er samlet rundt Isfjorden. Fjorden har en rekke større og mindre sidearmer.
\nS- og N-siden av Isfjorden har svært forskjellig utseende. På N-siden, og spesielt mellom Isfjordmunningen og Ekmanfjorden, er det flere breer som ender med frontene i sjøen, mens man på S-siden kun finner breer innerst i Grønfjorden, og disse ender på land.
\nFartøyer som kommer fra S, og som skal inn Isfjorden, bør styre slik at de passerer over Sentinelleflaket, med dybder 30-50 m, eller over Lexryggen 60-80 m som er forlengelsen av Sentinelleflaket W-over. Kommer man fra S vil man i klart vær se Salfjellet (430 m) på Prins Karls Forland omtrent rett forut som en egen øy. Kursen holdes N-over til de høye fjellene på E-siden av Adventfjorden (med Konusen (988 m) som det høyeste) fås omtrent midt i Isfjordmunningen, hvoretter kursen settes inn fjorden.
\nKommer man fra N og skal inn Isfjorden, går man klar av grunnene S for Salpynten (78°12,4’ N 12°09,11 E) med båken på Daudmannsodden(78°12,6’ N 12°59,11’ E) litt nærmere Lexfjellet(997 moh)enn Daudmannen(768 moh). Videre går man fri S om grunnene utenfor Daudmannsodden medKonusen fri av Alkhornet. I klart vær og med drivis i området kan disse friseilingsmedene være verdt å merke seg. For innseilingen til Isfjorden kan det også være nyttig å huske at drivisen på N-siden av fjorden vanligvis er slakere enn på S-siden.
\nInnover langs N-siden av Isfjorden er det en del utgrunt, foruten de to frittliggende skjærene Sagaskjeret og Floskjeret på utsiden av Selmaneset og Borebukta. Sagaskjeret, som ligger 7 kabellengder S for Selmaneset, er lite og med dypt vann på alle sider. Floskjeret utenfor Borebukta vil som regel være synlig (skvalping), men det kan lett forveksles med en isknult. Det er dypt på alle sidene av skjæret, og det representerer en fare for skipsfarten slik det ligger isolert ca. 2.5 n mil ut i fjorden E av Erdmannflya.
\nTrygghamna strekker seg ca 3.5 n mil N-over på W-siden av Selmaneset. I den innerste delen av bukta er det et langgrunt område fra breen og ca 1 n mil utover, mens det for øvrig er nærdypt og med dybder avtakende fra 180 m i munningen til ca. 20 m lengre inne. Vær oppmerksom på en 1.7 m grunne ca. 3 kabellengder av NE land ca. 2 n mil inn i fjorden. Det kan bli sterke utfallende vinder, men da breen ender på land, er man ikke plaget med kalvis.
\nPå W-siden av Erdmannflya med Flytangen ligger Ymerbukta. Bukta strekker seg 4 n mil N-over mot Esmarkbreen. Det er langgrunt langs E-siden av bukta, men ellers rent farvann.
\nDe grunneste tersklene, i Borebukta og utenfor Sveabreen, har grunner på henholdsvis 6 m og 8 m.
\nIsfjorden er for øvrig ren og skulle ikke by på noen problemer for seilasen.
", "caution_en":"Surveys are incomplete in the area. Soundings within unsurveyed areas and those compiled from incomplete older surveys are unreliable and do not fully exclude undiscovered shoals. Navigation within these waters should be avoided whenever possible. Attention should be paid to the Source Diagram.
\nClose to the shore, there can be unsurveyed areas or areas of poor data quality. Due to the chart's scale such areas are not always visible on nautical Charts. Navigation in these waters must be exercised with extreme caution.
\nLimits of glaciers are subject to frequent change. In front of glaciers going into the sea, there are major variations from year to year, and depths are uncertain. Such areas must be considered as unsurveyed. Such conditions must be taken into account when navigating in these waters and caution exercised.
", "caution_no":"Området er ikke fullstendig oppmålt. Dybder innenfor ikke sjømålte områder og områder basert på eldre, ufullstendige målinger er upålitelige, og utelukker ikke muligheten for uoppdagede grunner. Navigasjon i disse farvannene bør unngås så langt det lar seg gjøre. Det må vises særlig oppmerksomhet til karets kildediagram (Source Diagram).
\nNær kystlinjen kan det forekomme ikke sjømålte områder eller områder med dårlig datakvalitet. På grunn av sjøkartets målestokk er slike områder ikke alltid synlige. Navigasjon i disse farvannene må utøves med ekstrem forsiktighet.
\nIsbreers utbredelse endres hyppig. Foran breer som munner ut i sjøen forekommer store variasjoner fra år til år, og dybdeforholdene er usikre. Slike områder må betraktes som ikke sjømålte. Disse forholdene må tas i betraktning ved navigasjon, og forsiktighet må utvises.
" }, "id":"e815bb5b-077f-40ee-96a4-3c059e391d6d", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 13.886558161716493, 78.15548520957145 ] }, "prev":"e646d35c-7eab-4c90-8881-84150a041ffc", "next":"eab5fb8b-6d35-42f0-b1de-f0cceb731ce4", "links":[ { "type":"application/json", "rel":"root", "title":"The landing page of this server as JSON", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1?f=json" }, { "type":"text/html", "rel":"root", "title":"The landing page of this server as HTML", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1?f=html" }, { "rel":"self", "type":"application/geo+json", "title":"This document as JSON", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/e815bb5b-077f-40ee-96a4-3c059e391d6d?f=json" }, { "rel":"alternate", "type":"application/ld+json", "title":"This document as RDF (JSON-LD)", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/e815bb5b-077f-40ee-96a4-3c059e391d6d?f=jsonld" }, { "rel":"alternate", "type":"text/html", "title":"This document as HTML", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/e815bb5b-077f-40ee-96a4-3c059e391d6d?f=html" }, { "rel":"collection", "type":"application/json", "title":"Sailing directions", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections" }, { "rel":"prev", "type":"application/json", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/e646d35c-7eab-4c90-8881-84150a041ffc?f=json" }, { "rel":"next", "type":"application/json", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/eab5fb8b-6d35-42f0-b1de-f0cceb731ce4?f=json" } ] }