{ "type":"Feature", "properties":{ "id":"ca5d98a2-e029-4d89-948f-aeb6c647bfca", "date_updated":"2025-05-09T12:21:04.039000", "title_en":"Trondheimsfjorden", "title_no":"Trondheimsfjorden", "description_en":"
\n
\n
\n
\n

Alminnelig omtale

\n

Trondheimsfjorden er – regnet fra Agdenes til Steinkjer – omtrent 70 nautiske mil (130 km) lang og med største dybde på 578 m. Den sender to armer, Orkdalsfjorden og Gaulosen, mot SW og SE, mens selve hovedfjorden bøyer mot NE. Indre delen av fjorden sender flere armer E- og NE-over:

\n

S-ligst den brede Strindfjorden, S for Frosta Åsenfjorden og NE-ligst den brede Beitstadfjorden, som er forbundet med den egentlige Trondheimsfjorden ved det trange, men rene Skarnsundet. Den ytre delen av fjorden er praktisk talt fri for grunner, og bare noen steder – vesentlig på E-siden av fjorden – er det litt utgrunt fra land. Den indre delen av fjorden er også stort sett ren.

\n

Landskapet rundt fjorden er meget vekslende. Fjellene, som ingen steder når opp i store høyder, er kledd med skog, selv om skogen ikke er like tett overalt. Bjørkeskogen er dominerende, ihvertfall i den ytre delen av fjorden. Der er landet også atskillig mer kupert enn i den indre delen. Dyrket mark, som ytterst langs fjorden bare finnes i dalførene, brer seg langs den indre delen i alle retninger, og strøkene rundt Trondheimsfjorden hører også til de mest fruktbare i landet. Selv om jordbruk og feavl er den viktigste næringsveien, har også industrien en meget viktig plass i næringslivet, og det finnes en rekke større industrisentra ved fjorden.

\n

Strøm og tidevann

\n

Tidevannsstrømmen følger stort sett fjordens retning, men utgående strøm har i den ytre delen av fjorden tendens til å dreie noe mot østre land og inngående mot vestre. Midtfjords, ved Agdenes, begynner inngående strøm ca 4 timer før høyvann i Trondheim og utgående strøm ca 1 time etter høyvann. Like oppunder land ved Agdenes vender strømmen 1 time senere. E av Rødbergsneset vender strømmen også noe senere enn midtfjords ved Agdenes. Ved Agdenes og W av Tautra blir strømmens fart ca 1 knop. Ellers i fjorden blir farten ikke over 0,5 knop. E av Rødbergsneset kan strømstille vare opp til et par timer, og farten blir sjelden over 0,3 knop. I Skarnsundet kan den bli meget sterk og løper hardest ved halvt vann. Det samme er tilfellet i det trange innløpet til Børgin.

\n

Mellom Agdenes og Brettingsneset, hvor fjorden er smalest, vil det bli atskillig strømsjø når vind av kulings styrke møter strømmen.

\n

Trondheim inngår som standardhavn i «Tidevannstabellen». Midlere forskjell mellom spring HW og LW er 244 cm. I hele Trondheimsfjorden opptrer HW og LW omtrent samtidig.

\n

Isforhold

\n

Den ytre delen av Trondheimsfjorden er isfri hele året, men enkelte av sidefjordene kan være islagte i kortere eller lenger tid. Beitstadfjorden kan være islagt i månedene januar–mars, men innløpet til fjorden, Skarnsundet, er i alminnelighet isfritt.

\n
\n
\n
\n
", "description_no":"

Alminnelig omtale

\n

Trondheimsfjorden er – regnet fra Agdenes til Steinkjer – omtrent 70 nautiske mil (130 km) lang og med største dybde på 578 m. Den sender to armer, Orkdalsfjorden og Gaulosen, mot SW og SE, mens selve hovedfjorden bøyer mot NE. Indre delen av fjorden sender flere armer E- og NE-over:

\n

S-ligst den brede Strindfjorden, S for Frosta Åsenfjorden og NE-ligst den brede Beitstadfjorden, som er forbundet med den egentlige Trondheimsfjorden ved det trange, men rene Skarnsundet. Den ytre delen av fjorden er praktisk talt fri for grunner, og bare noen steder – vesentlig på E-siden av fjorden – er det litt utgrunt fra land. Den indre delen av fjorden er også stort sett ren.

\n

Landskapet rundt fjorden er meget vekslende. Fjellene, som ingen steder når opp i store høyder, er kledd med skog, selv om skogen ikke er like tett overalt. Bjørkeskogen er dominerende, ihvertfall i den ytre delen av fjorden. Der er landet også atskillig mer kupert enn i den indre delen. Dyrket mark, som ytterst langs fjorden bare finnes i dalførene, brer seg langs den indre delen i alle retninger, og strøkene rundt Trondheimsfjorden hører også til de mest fruktbare i landet. Selv om jordbruk og feavl er den viktigste næringsveien, har også industrien en meget viktig plass i næringslivet, og det finnes en rekke større industrisentra ved fjorden.

\n

Strøm og tidevann

\n

Tidevannsstrømmen følger stort sett fjordens retning, men utgående strøm har i den ytre delen av fjorden tendens til å dreie noe mot østre land og inngående mot vestre. Midtfjords, ved Agdenes, begynner inngående strøm ca 4 timer før høyvann i Trondheim og utgående strøm ca 1 time etter høyvann. Like oppunder land ved Agdenesvender strømmen 1 time senere. E av Rødbergsneset vender strømmen også noe senere enn midtfjords ved Agdenes. Ved Agdenes og W av Tautrablir strømmens fart ca 1 knop. Ellers i fjorden blir farten ikke over 0,5 knop. E av Rødbergsneset kan strømstille vare opp til et par timer, og farten blir sjelden over 0,3 knop. I Skarnsundetkan den bli meget sterk og løper hardest ved halvt vann. Det samme er tilfellet i det trange innløpet til Børgin.

\n

Mellom Agdenesog Brettingsneset, hvor fjorden er smalest, vil det bli atskillig strømsjø når vind av kulings styrke møter strømmen.

\n

Trondheim inngår som standardhavn i «Tidevannstabellen». Midlere forskjell mellom spring HW og LW er 244 cm. I hele Trondheimsfjorden opptrer HW og LW omtrent samtidig.

\n

Isforhold

\n

Den ytre delen av Trondheimsfjorden er isfri hele året, men enkelte av sidefjordene kan være islagte i kortere eller lenger tid. Beitstadfjorden kan være islagt i månedene januar–mars, men innløpet til fjorden, Skarnsundet, er i alminnelighet isfritt.

", "caution_en":null, "caution_no":null }, "id":"ca5d98a2-e029-4d89-948f-aeb6c647bfca", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 9.797690371093836, 63.598976936828635 ] }, "prev":"c9716860-d844-461b-815e-a6396d100da4", "next":"ca957863-7c1b-407f-8eaf-3d1bd31a5e71", "links":[ { "type":"application/json", "rel":"root", "title":"The landing page of this server as JSON", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1?f=json" }, { "type":"text/html", "rel":"root", "title":"The landing page of this server as HTML", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1?f=html" }, { "rel":"self", "type":"application/geo+json", "title":"This document as JSON", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/ca5d98a2-e029-4d89-948f-aeb6c647bfca?f=json" }, { "rel":"alternate", "type":"application/ld+json", "title":"This document as RDF (JSON-LD)", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/ca5d98a2-e029-4d89-948f-aeb6c647bfca?f=jsonld" }, { "rel":"alternate", "type":"text/html", "title":"This document as HTML", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/ca5d98a2-e029-4d89-948f-aeb6c647bfca?f=html" }, { "rel":"collection", "type":"application/json", "title":"Sailing directions", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections" }, { "rel":"prev", "type":"application/json", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/c9716860-d844-461b-815e-a6396d100da4?f=json" }, { "rel":"next", "type":"application/json", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/ca957863-7c1b-407f-8eaf-3d1bd31a5e71?f=json" } ] }