Storfjorden extends approximately 140 NM northwards along the southeastern coast of Spitsbergen, terminating in Ginevrabotnen. The fjord is bounded to the east by Tusenøyane, Edgeøya, and Barentsøya.
\nFor the safest possible navigation in Storfjorden, it is recommended to follow the designated corridor for passage around Nordaustlandet, whether transiting via Freemansundet or through Ginevrabotnen and Heleysundet. This corridor has been surveyed using high-accuracy multibeam echo sounders, and navigation within it should be safe when adhering to the provided depth data.
\nThere are several dangerous underwater rocks and an isolated rock in Storfjorden, some located far out in the fjord. Approximately 12 NM west of Martinodden, on the southwest side of Edgeøya, lies Storfloskjeret (77°35.7’N 19°56.1’E), the only exposed rock in the fjord. About 4.5 NM northwest of the same point lies Sylen, a 3 m underwater rock. Other dangerous underwater rocks include Mefjordbåen (6.9 m), located about 10.5 NM north of Storfloskjeret, and Folafoten (3.6 m), situated 6.5 NM east-northeast of Mefjordbåen.Keeping Krefftberget (392 m) aligned with Dolerittneset(south side of the entrance to Freemansundet) ensures safe passage west of Sylen and east of Folafoten.
\n\n
The coastal area along the western side of the fjord is either unsurveyed or only partially surveyed. However, the seabed appears relatively even at around 20 meters depth when maintaining a distance of 2–3 NM offshore.
\nThe eastern coast of Spitsbergen generally descends steeply into the sea from mountains ranging between 500 and 700 m in height. These mountains are separated by glaciers or glacial tongues, many of which reach the shoreline.
\nFrom Sørkapp northward to Kvalvågen, there are no suitable anchorages. The mountains plunge steeply into the sea between the glaciers, and the shallow coastal waters prevent access to sheltered areas. The outer part of Kvalvågen is by the Norwegian Coastal Administration designated a place of refuge against acute pollution. Further inland in Kvalvågen, special attention must be paid to shallow depths near the glacier fronts.
Agardhbukta, located over 30 NM further inland, is also designated a place of refuge against acute pollution. This
area is unsurveyed, so extreme caution is required when navigating.
\n
Storfjorden is generally shallower from mid-fjord eastward than on the western side, and the uneven seabed demands greater navigational care.
\nUnlike Spitsbergen, Edgeøya and Barentsøya are composed of rounded mountains rising to 400–500 m. The highest point on Edgeøya is Digerfonna (585), while Müllerberget (533), located about 5 km further west, is the highest bare peak.
\nThe prominent headland Kvalpynten (77°26.6’N 20°52.8’E) juts out at the southwestern tip of Edgeøya. Northwest of Kvalpynten lies Kariskjeret, with a snag extending westward. Inside the reef, the waters are clear and deep.
\nThe area around Hassensteinbukta and extending about 3 NM outward toward the 2.2-meter underwater rock Sylen is foul. Nearby, Russebukta is designated a place of refuge against acute pollution.
\nOff Blankodden, north of Diskobukta, shallow waters extend up to 4 NM offshore. About 9.5 NM southwest of Dolerittneset, lie the two underwater rocks Tvillingane, with depths of 7.2 m and 8.7 m.
\nOn Barentsøya, the highest peak is Schweinfurthberget (548) on the eastern side of the island. Barentsøya is otherwise partially covered by the Barentsjøkulen glacier, which has four outlets reaching the sea.
\nOff Barkhamodden, the southwestern point of Barentsøya, lie Ureinskagen and Jakimovi\u010døyane, consisting of two long, narrow, and crooked islands, along with several smaller islets and reefs. The waters around these islands and further south into the western entrance of Freemansundet are foul and should be avoided.
\nLarsholmen lies about 4 NM offshore from Anderssonbukta, and caution is advised due to a snag extending westward from the islet. Anderssonbukta is also designated a place of refuge against acute pollution.
\nSpjutneshamna is well protected from drift ice, but northwest of Spjutnes, off Duckwitzbreen, a shallow ridge extends about 1.5 NM from the western tip of the point.
\nFurther north toward Mistakodden, there are 9.5 m and 10 m underwater rocks located approximately 8–9 NM southwest of Vossebukta. In the middle of Vossebukta lie the partially exposed Øylandskjera, about 3 NM offshore.
", "description_no":"Storfjorden strekker seg hele 140 n mil N-over langs SE-kysten av Spitsbergen til den ender i Ginevrabotnen. Fjorden begrenses i E av Tusenøyane, Edgeøya og Barentsøya.
\nFor tryggest mulig seilas i Storfjorden, anbefales å benytte korridor for ferdsel rundt Nordaustlandet, enten man skal gjennom Freemansundet eller Via Ginevrabotnen og gjennom Heleysundet. Korridoren er sjømålt med med multistråle ekkolodd med høy nøyaktighet. Det skal dermed være trygt å ferdes dersom man navigerer innenfor denne, og forholder seg til den dybdeinformasjonen som er angitt her.
\nDet er flere farlige grunner og et skjær man må ta hensyn til i Storfjorden, og enkelte ligger langt ut i fjorden. Vel 12 n mil W av Martinodden, på SW-siden av Edgeøya, ligger Storfloskjeret (77° 35.7’ N, 19° 56.1’ E), det eneste overflateskjæret ute i fjorden. Omtrent 4.5 n mil NW for samme odden ligger Sylen, en 3 m grunne. Andre farlige grunner er 6.9 m Mefjordbåen, ca 10.5 n mil N for Storfloskjeret, og 3.6 m Folafoten som ligger 6.5 n mil ENE for Mefjordbåen. Med Krefftberget (392) overett med Dolerittneset (S-siden av innløpet til Freemansundet) går man klar W om Sylen og E om Folafoten.
\n\n
Langs land er det ikke, eller ufullstendig målt. Langs W-siden av fjorden synes det imidlertid å være jevn bunn på omkring 20 m når man holder seg 2-3 n mil av land.
\nE-kysten av Spitsbergen faller stort sett bratt i sjøen fra 5-700 m høye fjell. Fjellene er atskilt ved breer eller bretunger, og mange av disse når ut til sjøen.
\nFra Sørkapp og N-over til Kvalvågen, er det ingen gode ankerplasser. Fjellene stuper bratte i sjøen mellom isbreene og langgrunt farvann gjør at man ikke kommer inn i skjermet område.
\nYtre del av Kvalvågen er imidlertid av Kystverket foreslått som nødhavn mot akutt forurensning. Lenger inne i Kvalvågen må man være spesielt oppmerksom på grunne dybdeforhold utenfor breene.
\nOgså Agardhbukta, over 30 n mil lenger inne, er foreslått som nødhavn mot akutt forurensning. Her er ikke sjømålt, så man må ta hensyn til dette, og navigere med stor forsiktighet.
\n\n
Storfjorden er generelt grunnere fra midtfjords og E-over enn på W-siden, og den ujevne bunnen setter derfor større krav til navigeringen.
\nEdgeøya og Barentsøya er i motsetning til Spitsbergen oppfylt av 4-500 m høye fjell med avrundede topper. Det høyeste punktet på Edgeøya er toppen av Digerfonna (585), mens Müllerberget (533), ca. 5 km lengre W, er høyeste bare topp.
\nDen markante odden Kvalpynten (77°26,6’N 20°52,8’E) stikker ut på SW-enden av Edgeøya. NW for Kvalpynten ligger Kariskjeret med et snag W-over. På innsiden av skjæret er det rent og dypt.
\nOmrådet rundt Hassensteinbukta og videre ca. 3 n mil utover i retning av 2.2 m grunnen Sylen er urent. Russebukta like ved er foreslått som nødhavnmot akutt forurensning.
\nUtenfor Blankodden, N for Diskobukta er det grunt helt ut til ca. 4 n mil utenfor odden. Ca. 9.5 n mil SW for Dolerittneset, ligger de to grunnene Tvillingane, 7.2 m og 8.7 m.
\nPå Barentsøya, ligger den høyeste toppen, Schweinfurthberget (548 moh) på E-siden av øya. Barentsøya er ellers halvveis dekket av Barentsjøkulen med sine fire utløpere som alle når ut til sjøen.
\nUtenfor Barkhamodden, den sørvestre pynten av Barentsøya, ligger Ureinskagen og Jakimovi\u010døyane som består av to lange, smale og krokete øyer, samt en del mindre holmer og skjær. Farvannet rundt disse øyene og videre S-over i det vestre innløpet av Freemansundet er urent og man bør holde seg klar dette området.
\nLarsholmen ligger ca. 4 n mil fra land utenfor Anderssonbukta, og man må være oppmerksom på at det snager ut endel W-over fra holmen. Anderssonbukta er for øvrig foreslått som nødhavn mot akutt forurensning.
\nSpjutneshamna er godt skjermet for drivis, men NNW for Spjutnes, utenfor Duckwitzbreen er det en grunnerygg som strekker seg over 1.5 n mil ut fra vestpissen av neset.
\nVidere opp mot Mistakodden er det 9,5 og 10 m grunner ca. 8-9 n mil SW for Vossebukta. Midt i Vossebukta ligger for øvrig de delvis synlige Øylandskjera ca. 3 n mil av land.
", "caution_en":"The tidal streams run violently to and from in between the islets south of Sørkappøya at a presumed rate of 5-7 knots. It is very important to take the current into consideration, especially when sailing eastwards and up Storfjorden. Large margins are recommended for course changes, with a minimum of 6 NM distance from Sørkappfallet.
\nThere are strong tidal streams in the waters Storfjorden - Barentsøya and Edgeøya, especially round Tusenøyane south of Edgeøya, and not least in the sounds around Edgeøya and Barentsøya. Mariners are particularly warned against the sounds between Spitsbergen and the north side of Barentsøya, where very strong tidal streams (possibly 8-9 knots) combined with pack ice can be a great hazard to the safety of a vessel. The tides in these waters are «steered» by the tidal wave that rotates around the amphidromic point east of Bjørnøya.
\nThe difference in levels between the east and west sides can be more than a metre and this leads to strong tidal streams in Heleysundet and Freemansundet.
\nSurveys are incomplete in the area. Soundings within unsurveyed areas and those compiled from incomplete older surveys are unreliable and do not fully exclude undiscovered shoals. Navigation within these waters should be avoided whenever possible. Attention should be paid to the Source Diagram.
\nShallow areas near shoreline
\nClose to the shore, there can be unsurveyed areas or areas of poor data quality. Due to the chart's scale such areas are not always visible on nautical Charts. Navigation in these waters must be exercised with extreme caution.
\nLimits of glaciers are subject to frequent change. In front of glaciers going into the sea, there are major variations from year to year, and depths are uncertain. Such areas must be considered as unsurveyed. Such conditions must be taken into account when navigating in these waters and caution exercised.
", "caution_no":"Tidevannsstrømmene løper voldsomt fram og tilbake mellom holmene S om Sørkappøya, antakelig 5-7 knops fart. Det er meget viktig å ta strømmen i betraktning, særlig ved seilas E-over og opp Storfjorden. Det anbefales store marginer for kursforandringer, minimum 6 n mil avstand til Sørkappfallet.
\nDet er sterke tidevannsstrømmer i disse farvannene, spesielt ved Tusenøyane S av Edgeøya, og ikke minst i sundene rundt Edgeøya og Barentsøya. Det må spesielt advares mot sundene mellom Spitsbergen og N-siden av Barentsøya, hvor meget sterke tidevannsstrømmer (antydet 8-9 knop), kombinert med drivis, kan være en stor fare for fartøyets sikkerhet. Tidevannet i området er «styrt» av tidevannsbølgen som roterer rundt det amfidromiske punktet øst for Bjørnøya.
\nNivåforskjellen mellom øst- og vestsiden kan bli over en meter, og dette fører til sterke tidevannsstrømmer i Heleysundet og Freemansundet.
\nOmrådet er ikke fullstendig oppmålt. Dybder innenfor ikke sjømålte områder og områder basert på eldre, ufullstendige målinger er upålitelige, og utelukker ikke muligheten for uoppdagede grunner. Navigasjon i disse farvannene bør unngås så langt det lar seg gjøre. Det må vises særlig oppmerksomhet til karets kildediagram (Source Diagram).
\nNær kystlinjen kan det forekomme ikke sjømålte områder eller områder med dårlig datakvalitet. På grunn av sjøkartets målestokk er slike områder ikke alltid synlige. Navigasjon i disse farvannene må utøves med ekstrem forsiktighet.
\nIsbreers utbredelse endres hyppig. Foran breer som munner ut i sjøen forekommer store variasjoner fra år til år, og dybdeforholdene er usikre. Slike områder må betraktes som ikke sjømålte. Disse forholdene må tas i betraktning ved navigasjon, og forsiktighet må utvises.
" }, "id":"7dbdd14c-6772-4ca7-96a0-83d1ac655db8", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 19.056676787677247, 77.3398189945406 ] }, "prev":"7db4615c-9a5c-40e6-bcc5-24f3cdefba08", "next":"7de415f6-c074-4a4b-b197-178b5359f3ab", "links":[ { "type":"application/json", "rel":"root", "title":"The landing page of this server as JSON", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1?f=json" }, { "type":"text/html", "rel":"root", "title":"The landing page of this server as HTML", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1?f=html" }, { "rel":"self", "type":"application/geo+json", "title":"This document as JSON", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/7dbdd14c-6772-4ca7-96a0-83d1ac655db8?f=json" }, { "rel":"alternate", "type":"application/ld+json", "title":"This document as RDF (JSON-LD)", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/7dbdd14c-6772-4ca7-96a0-83d1ac655db8?f=jsonld" }, { "rel":"alternate", "type":"text/html", "title":"This document as HTML", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/7dbdd14c-6772-4ca7-96a0-83d1ac655db8?f=html" }, { "rel":"collection", "type":"application/json", "title":"Sailing directions", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections" }, { "rel":"prev", "type":"application/json", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/7db4615c-9a5c-40e6-bcc5-24f3cdefba08?f=json" }, { "rel":"next", "type":"application/json", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/7de415f6-c074-4a4b-b197-178b5359f3ab?f=json" } ] }