Storfjorden cuts from Sulafjorden first straight eastward toward \u00d8rskogvika, then bends southward between Gausneset and Vindsneset until it branches off at Uksneset eastward into Norddalsfjorden with Tafjorden and southward into Sunnylvsfjorden with Geirangerfjorden extending eastward. The fjord is 52 nautical miles long from Hj\u00f8rungneset to the bottom of Geirangerfjorden (Mar\u00e5kvika).
The fjord cuts through varied terrain, where wild mountain formations alternate with wide, fertile hamlets and valleys. There are also several densely populated industrial areas along the fjord. The landscape around the tributary fjords is highly varied; from wild, steep mountains to lush hamlets and densely populated industrial areas.
The fjords are deep and clean, and the navigation is straightforward. As a general rule, one should stay well clear of the land due to frequent and dangerous rockfalls and avalanches that can rush down the steep mountainsides; special caution is advised during spring thawing.
There are few good harbors and anchorages in Storfjorden.
Some of the fjord bottoms may be ice-covered in winter. Otherwise, the ice does not hinder navigation.
Storfjorden skjærer seg fra Sulafjorden først rett E-over mot Ørskogvika og bøyer så S-over mellom Gausneset og Vindsneset inntil den ved Uksneset forgrener seg E-over i Norddalsfjorden med Tafjorden og S-over som Sunnylvsfjorden med Geirangerfjorden som går E-over. Fjorden er 52 nautiske mil lang fra Hjørungneset og inn til bunnen av Geirangerfjorden (Maråkvika).
Fjorden skjærer seg inn gjennom skiftende terreng, hvor ville fjellformasjoner veksler med breie, fruktbare grender og dalfører. Det finnes også flere tettbebygde industristrøk ved fjorden. Landskapet rundt sidefjordene er sterkt vekslende; fra ville stupbratte fjell til frodige grender og tettbebygde industristrøk.
Fjordene er dype og rene, og seilasen er grei. Som en alminnelig regel gjelder at man bør holde seg vel klar av land på grunn av hyppige og farlige steinsprang og snøskred som kan rase nedover de bratte fjellsidene; man må være særlig aktpågivende under snøløsningen om våren.
Det er sparsomt med gode havner og ankerplasser i Storfjorden.
Enkelte av fjordbunnene kan være islagte om vinteren. For øvrig er ikke isen til hinder for seilasen.