The entire W-side of Matersfjorden from Lyngneset northward to the fjord's end consists of continuous steep mountain slopes, covered by forest, mainly deciduous trees, and entirely uninhabited. The eastern side of the fjord is also steep and wooded but still allows space for small farms, some situated at higher elevations. Numerous rivers flow into the fjord, which, together with Åkrafjorden and the inner fjords of Sunnhordland, is generally among the most precipitation-rich areas on the coast.
The fjord often freezes over in the winter, and the ice can extend out to Lyngnes during harsh winters.
Matersfjorden is clean and open without usable anchoring spots, except in the eastern part of the fjord's end, where smaller vessels can anchor.
Hele W\u2011siden av Matersfjorden fra Lyngneset N\u2011over til fjordbunnen er sammenhengende bratt fjellskråning, dekket av skog, vesentlig lauvskog, og helt uten bebyggelse. Østre siden av fjorden er også bratt og skogkledd, men gir likevel plass for små gardsbuk, til dels høytliggende. Tallrike elver renner ut i fjorden, som sammen med Åkrafjorden og de indre Sunnhordlandsfjordane i sin alminnelighet er av de mest nedbørrike strøk på kysten.
Fjorden fryser ofte til om vinteren, og isen kan i strenge vintrer ligge utover til Lyngnes.
Matersfjorden er ren og åpen uten brukbare ankerplasser, bortsett fra i østre delen av fjordbunnen, hvor mindre fartøyer kan ankre.