{ "type":"Feature", "properties":{ "id":"408a4061-c846-4a6c-b810-eefaaa82d0a1", "date_updated":"2024-09-03T10:13:21.546000", "title_en":"Stad\u2013Breidsundet", "title_no":"Stad\u2013Breidsundet", "description_en":"

General Description

\n

From the plateau-like Stadlandet with its steep foreland, the coastline to the north becomes more rugged. Most of the islands along the coastline from Stad to Breidsundet are very high and drop abruptly toward the sea. The mainland is also very high.
Viewed from the sea, the coastline appears barren and gray. There is little habitation visible from the sea as the majority of the settlements and cultivated land are on the southern and eastern sides of the islands.
Fishing and agriculture, along with considerable industry, are the most important economic activities along this coastline.
From the sea, one can distinguish Stadlandet from a long distance, its highest point being Skreiatua (515 m), though the more conspicuous Kjerringa, a plateau at the tip of the peninsula, stands 497 m high. On the northeastern side of Stadhalv\u00f8ya, the mountain Rivjehornet (426 m) is easily recognizable when approaching Vanylvsgapet from the northwest. It drops almost steeply into the sea and has a conical top.
Dallsteinen (227 m) with its distinctive haystack-shaped top on the west side of Sands\u00f8ya is easy to identify from the southwest and northwest, but it disappears against the mainland when viewed from the west.
Svin\u00f8ya, about 7 nautical miles north of Stadhalv\u00f8ya, is relatively small but, with its isolated location, is not easily confused with other islands in these waters.
Runde, with the conical Runde Varden (332 m), stands out sharply from the mainland. The same applies to the islands Nerlands\u00f8ya and Skorpa, southwest of Runde, which are over 400 m high.
Breisundet, the inlet to \u00c5lesund, can be identified from a good distance offshore.
The mentioned islands, Svin\u00f8ya and Runde, as well as \u2014 when approaching closer \u2014 the mountain Sukkertoppen, 313 m, on the island Heissa, are good landmarks.
The following lighthouses are located along the coastline from Stad to Breidsundet:
1. Haugsholmen Lighthouse, on the west side of Vestre Frek\u00f8ya, 10 m high, white stone house. Light height 19.7 meters above sea level.
2. Fl\u00e5v\u00e6r Lighthouse, white wooden house with low tower, 13.8 m high. Light height 16.8 meters above sea level.
3. Svin\u00f8y Lighthouse, 10.8 m high, white stone tower with red lantern house. Light height 46.2 meters above sea level.
4. Runde Lighthouse, 14.1 m high, white stone tower. Light height 49.5 meters above sea level.
5. Gras\u00f8yane Lighthouse, 20.5 m high, red iron tower with white belt. Light height 28.8 meters above sea level.

\n

Current and Tides

\n

North- and northeast-going currents are most common and are usually strongest along the Continental Shelf edge. On the continental shelf itself, the current is generally weaker and more variable in direction. In the area off Stad, the current is sometimes estimated to reach between 2 and 4 knots, and dangerous current seas can form. Excess water from the fjords, especially during snowmelt, will create west- (outgoing) or north-going currents in the sounds between the islands.

\n

Ice Conditions

\n

All ports in the outer area are ice-free.

", "description_no":"

Alminnelig omtale

\n

Fra det platålignende Stadlandet med sitt bratte forland blir kysten Nover mer kupert. De fleste av øyene på kyststrekningen Stad-Breidsundet er meget høye og faller bratt av mot sjøen. Baklandet er også meget høyt.
Sett fra sjøen virker kyststrekningen naken og grå. Det er liten bebyggelse å se fra havet da størstedelen av bosetning og dyrket mark ligger på S- og E-siden av øyene.
Fiske og jordbruk samt atskillig industri er de viktigste næringsveiene langs kyststrekningen.
Fra havet vil man på lang avstand kunne skille ut Stadlandet, hvis høyeste punkt er Skreiatua (515), men hvor Kjerringa, 497 m høyt platå ytterst på halvøya, er mer iøynefallende. På NE-siden av Stadhalvøya er fjellet Rivjehornet (426) lett kjennelig når man kommer inn mot Vanylvsgapet fra NW. Det faller nesten stupbratt mot sjøen og har kjegleformet topp.
Dallsteinen (227) karakteristisk høystakkformet topp på W-siden av Sandsøya er lett å ta ut fra SW- og NW-lig kant, men forsvinner mot baklandet sett fra W.
Svinøya, ca 7 nautiske mil N for Stadhalvøya, er forholdsvis liten, men er med sin isolerte beliggenhet ikke til å forveksle med andre øyer i dette farvannet.
Runde, med den kjegleformede Runde Varden (332) skiller seg skarpt ut fra baklandet. Det samme gjelder de over 400 m høye øyene Nerlandsøya og Skorpa, SW for Runde.
Breisundet, innløpet til Ålesund, kan tas ut et godt stykke fra kysten.
Ovennevnte øyer Svinøya og Runde, samt – når man kommer nærmere – fjellet Sukkertoppen, 313 m, på øya Heissa er gode kjenningsmerker.
Det er følgende fyr på kyststrekningen Stad–Breidsundet:
1. Haugsholmen fyr, på W-siden av Vestre Frekøya, 10 m høyt, hvitt steinhus. Lysets høyde 19,7 moh.
2. Flåvær fyr, hvitt trehus med lavt tårn, 13,8 m høyt. Lysets høyde 16,8 moh.
3. Svinøy fyr, 10,8 m høyt, hvitt steintårn med rødt lanternehus. Lysets høyde 46,2 moh.
4. Runde fyr, 14,1 m høyt, hvitt steintårn. Lysets høyde 49,5 moh.
5. Grasøyane fyr, 20,5 m høyt, rødt jerntårn med hvitt belte. Lysets høyde 28,8 moh.

\n

Strøm og tidevann

\n

For generell omtale av strøm og tidevann, se «Alminnelige opplysninger», bind 1.
Nord- og nordøstgående strøm er mest vanlig og er gjerne sterkest langs Eggakanten (kontinentalskråningen). Inne på sokkelen er strømmen som
regel svakere og mer variabel i retning. For området utenfor Stad er strømmen til tider anslått å komme opp i mellom 2 og 4 knop, og farlig strømsjø kan oppstå (Se «Alminnelige opplysninger», bind 1). Overskuddsvann fra fjordene, spesielt under snøsmeltingen, vil gi W- (ut) eller N-gående strømmer i sundene mellom øyene.

\n

Isforhold

\n

Alle havnene i ytre område er isfrie.

", "caution_en":"", "caution_no":"" }, "id":"408a4061-c846-4a6c-b810-eefaaa82d0a1", "geometry":{ "type":"Point", "coordinates":[ 5.1601, 62.3085 ] }, "prev":"407a0744-be94-45b8-8552-cc9f4fea6000", "next":"408a92d3-f6bf-484a-ac47-9365122ab9de", "links":[ { "type":"application/json", "rel":"root", "title":"The landing page of this server as JSON", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1?f=json" }, { "type":"text/html", "rel":"root", "title":"The landing page of this server as HTML", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1?f=html" }, { "rel":"self", "type":"application/geo+json", "title":"This document as JSON", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/408a4061-c846-4a6c-b810-eefaaa82d0a1?f=json" }, { "rel":"alternate", "type":"application/ld+json", "title":"This document as RDF (JSON-LD)", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/408a4061-c846-4a6c-b810-eefaaa82d0a1?f=jsonld" }, { "rel":"alternate", "type":"text/html", "title":"This document as HTML", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/408a4061-c846-4a6c-b810-eefaaa82d0a1?f=html" }, { "rel":"collection", "type":"application/json", "title":"Sailing directions", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections" }, { "rel":"prev", "type":"application/json", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/407a0744-be94-45b8-8552-cc9f4fea6000?f=json" }, { "rel":"next", "type":"application/json", "href":"https://dnl.kartverket.no/api/ogc/v1/collections/dennorskelos/sailingdirections/items/408a92d3-f6bf-484a-ac47-9365122ab9de?f=json" } ] }