Bj\u00f8rnafjorden is the name of the large fjord basin that spreads towards the east between the Bergen Peninsula \u2013 Strandviklandet and Reksteren \u2013 Tysnes\u00f8ya which lies to the south.
\nNone of the small or large, partly forested islands around the fjord mouth exhibit distinctive formations towards the sea, but on the north side, one easily notices Hjort\u00e5sen, Husfjellet and Bj\u00f8rnatrynet on S\u00f8re Neset, which flank the entrance to Fusafjorden. Towards the fjord bottom and on Tysnes, the forested land rises to greater heights, Tysness\u00e5ta, and Hovlandsnuten, which are visible far beyond the coast.
The current is hardly noticeable in Bj\u00f8rnafjorden. It sets in (east) or out (west) with weak force. West and east winds fall heavily over the fjord and can stir up rough seas for small vessels.
\n\nIn harsh winters, ice can form in small enclosed bays around the fjord, but otherwise, the waters are always ice-free.
\n\nThe fjord is easy to navigate, and on both sides, there are good anchorage places, especially for smaller vessels.
\n\nLarger vessels coming from the east in Bj\u00f8rnafjorden and heading north go south of R\u00f8tinga \u2013 Str\u00f8no. Smaller vessels often take the idyllic route through the strait by Haljem \u2013 north of Inner\u00f8ya \u2013 south of Leps\u00f8ya \u2013 north of Str\u00f8no \u2013 through Krokane and out into Lysefjorden. The minimum depth is in the narrow strait on the north side of Inner\u00f8ya, 3.0 m, north of the cable and 3.3 m between the shallows south of this. Most of the shallows are marked with private rods. Minimum clearance height under the bridges, 14.0 m.
\nThe route goes through a beautiful area. Due to many moored boats, one must proceed at a slow speed.
Bjørnafjorden kalles det store fjordbassenget som brer seg mot E mellom Bergenshalvøya – Strandviklandet og Reksteren – Tysnesøya som ligger S for.
Ingen av de små eller større, dels skogkledde øyene rundt fjordmunningen viser særmerkte formasjoner mot sjøen, men på N-siden merker man seg likevel lett Hjortåsen , Husfjellet og Bjørnatrynet på Søre Neset, som flankerer innseilingen til Fusafjorden. Mot fjordbunnen og på Tysnes stiger det skogkledde landet til større høyder, Tysnessåta , og Hovlandsnuten , som er synlig vidt utover kysten.
Strømmen gjør seg lite gjeldende i Bjørnafjorden . Den setter med svak styrke inn (E) eller ut (W). W- og E-lige vinder faller tungt over fjorden og kan sette opp grov sjø for småfartøyer.
\nIsen kan i strenge vintrer legge seg i små innelukkede bukter rundt fjorden, men ellers er farvannene alltid isfrie.
\nFjorden er lett å seile i, og langs begge sidene finnes gode ankerplasser, særlig for mindre fartøyer.
\nStørre fartøyer som kommer fra E i Bjørnafjorden og er på vei N-over, går S om Røtinga –Strøno . Mindre fartøyer tar ofte den idylliske leia gjennom sundet ved Haljem – N om Innerøya – S av Lepsøya – N av Strøno – gjennom Krokane og ut i Lysefjorden. Minste dybde er i det trange sundet på N-siden av Innerøya, 3,0 m, N av kabelen og 3,3 m mellom grunene S av denne. De fleste grunnene er merket med private stenger. Minste friselingshøyde under bruene, 14,0 m.
Leia går gjennom et flott området. Man må, på grunn av mange fortøyde båter, holde liten fart.